NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Symphoricarpos albus

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 4650
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Snøbær er pr. i dag kjent med 155 forekomster (mørketall 3) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 4650 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er i lågeste laget sett ut fra dokumentert økning.

Kriteriedokumentasjon

Snøbær Symphoricarpos albus var. laevigatus er en opptil 3 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø. Fruktene er kvite bær som ser fristende ut, men som ikke er svært ettertraktet av fugl (og som smaker lite). Busken kommer fra Nord-Amerika, der den er vidt utbredt. Den er blitt innført som prydplante siden 1800-tallet. Snøbær er ofte registrert i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: veikanter, skogsveier, gjenstående ved gårder, plasser, hus og hager, i tørr engbakke og langs dyrkamark, på avfallsplasser og annen skrotemark. Imidlertid er det også gjort mange funn på mer naturnære steder: skog og kratt (uspesifisert), edelløvskog, askeskog, furuskog samt i sumpskog, strandkratt og sanddyne. Arten har potensiale til å etablere seg i et vidt spekter av naturtyper. Etter at den første forvillingen ble registrert i 1889 i Te Porsgrunn, ble det gjort 7-15 funn pr. 20-årsperiode inntil 1980. Senere har antall nyfunn økt betydelig. Økningen kan skyldes større oppmerksomhet rundt arter som er forvillet fra hager og anlegg, men den innebærer nok også økt takt i spredning og etablering av snøbær, spesielt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre grad vestpå og i Midt-Norge. Man kan regne med at mørketallet er stort, ikke minst fordi arten ofte ikke samles fordi man er usikker på om den er gjenstående, forvillet eller plantet, f.eks. i tettbygde strøk. Foreløpig er snøbær funnet forvillet få ganger i Nordland og Troms, og er der trolig kastet ut fra hager. I sørøst og sør er den dels kastet ut, dels frøspredt. Snøbær er handelsvare og markedsføres med herdighet 7 og er svært mye brukt både i privathager og anlegg. Den kan dyrkes i store deler av landet. Busken kan danne større bestander og kan teoretisk ha negativ effekt på hjemlige arter og naturtyper. Det er vanskelig å peke på hvilke naturtyper snøbær særlig vil etablere seg i i fremtiden.

Først observert i Norge
Te Porsgrunn: mellom Porsgrunn og Kjølnes - 1889
Første observerte etablering i Norge
Øf Hvaler: Kirkøy, Hvaler prestegård - 1969
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Store deler av Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1889 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    44 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    99 - Mørketall: 3
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    155 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Snøbær Symphoricarpos albus var. laevigatus ble tatt inn til Europa tidlig på 1800-tallet og ble raskt tatt i bruk som prydplante, særlig i landskapshager og parker. Den ble funnet forvillet i Norge i 1889 i Te Porsgrunn. Det ble gjort 7-15 funn per 20-årsperiode inntil 1980. Fra da av har antall nyfunn økt betydelig. Økningen kan skyldes fokusering på arter som forvilles fra hager og anlegg, men den innebærer nok også økt takt i spredning og etablering av snøbær, spesielt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre grad vestpå og i Midt-Norge. Imidlertid kan man overalt regne med et stort mørketall. Foreløpig er snøbær funnet forvillet få ganger i Nordland og Troms, og skyldes der trolig utkast fra hager, mens den i sørøst og sør i tillegg er frøspredt. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 7, dvs. at den kan dyrkes i store deler av landet.

Naturtyper

  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

Snøbær er ofte registrert på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: veikanter, skogsveier, gjenstående ved plasser, hus og hager, i tørr engbakke og kantsoner langs dyrkamark, på avfallshauger og annen skrotemark, men der er også mange funn på mer naturnære steder: skog og kratt (uspesifisert), edelløvskog, askeskog og furuskog samt i sumpskog, strandkratt og sanddyne. Arten har potensial til å etablere seg i et vidt spekter av naturtyper.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra privatpersoners aktivitet

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)