NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Lonicera caeruleablåleddved
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3dfRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 3 Små effekter
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 22000 |
---|---|
Basert på | Minimumsanslag |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Blåleddved er pr. i dag kjent med 108 forekomster (mørketall 10) i 12 fylker, hver forekomst med i snitt minimum 20 individer. Dette gir et estimat på ca. 22.000 individer. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. Økning pr. tiår for 50-årsperioden 1961-2011 er i snitt på 74%, men akselererende. For perioden 1961-1980 er den på 22% pr. tiår, 1981-2000 på 62% pr. tiår, og for 2001-2011 på 200%.
c Naturtypekolonisering
-
Mange typer skog.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge |
---|---|
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Øvrige arter - Observert i Norge |
Andre trofiske interaksjoner | Øvrige arter - Observert i Norge |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
- NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
Kriteriedokumentasjon
Blåleddved Lonicera caerulea er en middels stor, tettvokst busk fra Mellom- og Nordøst-Europa og Sibir. Den har seksuell frøformering og produserer saftige frukter som fortæres av fugl, og frøene kan spres over lengre avstander. Arten er innført som prydplante og er sannsynligvis blitt plantet siden andre halvdel av 1800-tallet. Første belegg av arten er fra 1874 Ak Bærum: Lysaker, dernest fra 1881 No Bodø og Flakstad. Første belegg som med sikkerhet er fra forvillete individer er fra 1935 Øf Rakkestad (to lokaliteter). Spredningen har særlig skutt fart etter 1960, og i løpet av de siste 30 årene har antallet kjente lokaliteter blitt femdoblet. Mørketallet er trolig stort. Arten kan etablere seg i en lang rekke naturtyper: rik og fattig bar- og løvskog og blandingsskog, på tørr og fuktig mark, på grunnlendt mark, på steder som er preget av inngrep (ulike typer skrotemark). Den ser også ut til å bli spredt med tømmertransport. Blåleddved er registrert i alle østlandsfylkene, i Agder og Rogaland, og fra Sør-Trøndelag til Troms. Den er svært hardfør (H7) og er vanlig handelsvare. Med tiden vil den bli mer utbredt fra boreonemoral til nordboreal sone. Den er en av relativt få fremmede karplanter som særlig slår til i innlandsstrøk med et kontinentalt klima. Den er ekspansiv i furuskog og skrinn bjørkeskog f.eks. i Østerdalen, Folldal, Røros og Lom, i skogtyper som mangler busksjikt naturlig, og som spesielt mangler bærproduserende busker. Den tilfører dermed disse naturtypene et helt nytt element. Blåleddved kan fortrenge hjemlige arter, særlig der den danner kratt og endrer vegetasjonstypens struktur , og den kan også forskyve næringsforholdet mellom bærbusker og fugl.
- Først observert i Norge
- Ak Bærum: Lysaker - 1874
- Første observerte etablering i Norge
- Øf Rakkestad: Bodal bru, Siemskogen - 1935
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Nordre Eurasia, i Europa i sør og øst, nord til Nord-Russland.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 15 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1874 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Nordland
- Antall forekomster
- 3 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1935 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Rogaland
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vest-Agder
- Nordland
- Antall forekomster
- 16 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Telemark
- Vest-Agder
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 36 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 108 - Mørketall: 10
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Siden blåleddved Lonicera caerulea første gang med sikkerhet ble meldt forvillet i Øf Rakkestad i 1935, har den spredt seg fra plantninger i hager og grøntanlegg i fylkene på Østlandet, i Midt- og Nord-Norge. Antall kjente forekomster er økt nær fem ganger fra 1980 til 2011. Økningen i kjente forekomster kan delvis skyldes at samlere er blitt mer oppmerksomme på forvillede planter, men gjenspeiler nok også at blåleddved er i rask spredning. Mørketallet for arten er betydelig. Blåleddved er hardfør, og den blir mye plantet i store deler av landet. Den kan forventes å spres hyppig i fremtiden, og i store deler av landet, til og med nordboreal sone.
Referanser
-
Publikasjoner
- Holmboe, J. 1941. Spredte bidrag til Norges flora. V Norsk botanisk forening. Meddelelser 1940: 9-44
- Andreassen, K. 1944. Er Lonicera coerulea viltvoksende i Norge? Blyttia 2: 25-26
-
Boreal hei
-
Kulturmarkseng
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
blåbærskog
-
lyngskog
-
lågurtlyngskog
-
lågurtskog
Blåleddved er rapportert fra et vidt spekter av voksesteder: fattig, middelsrik og rik skog (barskog, løvskog og blandingsskog, fuktige og tørre), skogkanter, kratt og småskog, fra inngrepspregete områder som kraftgater, hugstfelt, jernbaneområder, åkerkanter, veigrøfter, avfallsplasser (trolig utkast fra hager), skrotemark, tømmer- og flisdeponier, bergvegger og skrenter.
-
Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak
(Pågående) -
Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år