NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sambucus racemosarødhyll

Svartelistet

Høy risiko   HI:3ac,3g

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 180000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Rødhyll er pr. i dag kjent med 447 forekomster (mørketall 8) i 15 fylker (til og med NT), hver forekomst med minimum ca. 50 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 180.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Arten er fortsatt i svak økning (men nær mettet), og PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dette.

c Naturtypekolonisering

  • De fleste typer skog og kratt på middels til meget næringsrik, frisk til fuktig mark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Rødhyll er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i enorme mengder og spres med fugl, potensielt over lange distanser (km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika. Rødhyll har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. I Gunnerus-herbariet (TRH) finnes et belegg uten stedsangivelse og dato, men som må skrive seg fra 1760-årene. Det er uvisst om belegget stammer fra en forvillet plante. Vurderingen av rødhyll som en fremmedart ihht. kriteriene er basert på at belegget stammer fra en dyrket plante. De eldste daterte beleggene i samlingene er fra 1848 Ho Bergen: Sverresborg og 1855 Ak Oslo: Grefsenåsen, det siste steder med opplagt forvilling og etablering av populasjon. Disse indikerer at rødhyll kan ha etablert seg noenlunde samtidig i flere regioner. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 5(kyst)-6(innland). Rødhyll finnes i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Den kan etablere seg ganske tett i hugstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hugstfeltene gror igjen. Rødhyll kan finnes, mest som spredte enkeltbusker, i ulike typer skog: blandingsskog, rik løvskog, rikere granskog, gråor-heggeskog og i flommarkskratt langs elver m.m. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter. Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Det er et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag. Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ, for så langt er forvilling sikkert påvist bare til og med NT Nærøy. Fra 2008 foreligger et belegg fra Tr Tromsø, fra avfallshaug, også det sannsynligvis fra dyrket individ, men mer sannsynlig av slektningen Sambucus pubens. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Rendalen, Op Vågå, Bu Gol og Te Tinn. Rødhyll er fremdeles i spredning og blir stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes. Spredningsevnen, frekvensen og det at den lett etablerer seg i mange naturtyper indikerer høy risiko, men det er uvisst (og ikke dokumentert) om den har noen større negativ påvirkning på andre arter. I skog inntar den en ledig nisje; den trenger ikke ut hjemlige busker, men den kan påvirke hjemlige treslags muligheter for foryngelse. Den danner stedvis et fremmed busksjikt i skogtyper som ikke har naturlig slikt, og vi frykter at denne bærrike busken forstyrrer balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter disse.

Først observert i Norge
Ukjent, Gunnerus-herb. 217.2 - -1800
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Grefsenåsen - 1855
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1855 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    53 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    119 - Mørketall: 3
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    193 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    245 - Mørketall: 5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    339 - Mørketall: 5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    447 - Mørketall: 8
  15. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    1436 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    343056
    Utbredelsesområde
    3464 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

I Gunnerus-herbariet (TRH) finnes et belegg uten stedsangivelse og dato, men som må skrive seg fra 1760-årene. Det stammer sannsynligvis fra en forvillet plante. De eldste daterte beleggene er fra 1848 Ho Bergen: Sverresborg og 1855 Ak Oslo: Grefsenåsen, den siste opplagt forvillet og etablert. Disse indikerer at rødhyll kan ha etablert seg noenlunde samtidig i flere regioner. Forvillingen (eller innsamling av forvillet rødhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Der er et betydelig mørketall både for tidligere perioder og for situasjonen i dag. Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 No Steigen: Grøtø er trolig fra dyrket individ, for så langt er forvilling sikkert påvist til og med NT Nærøy. Fra 2008 foreligger et belegg fra Tr Tromsø, fra avfallshaug, også det sannsynligvis fra dyrket individ, og kanskje heller fra Sambucus pubens. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til He Rendalen, Op Vågå, Bu Gol og Te Tinn.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. & Elven, R. 1998. Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57: 39-45
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper

  • kunstmarkseng-kant

  • kulturmarksrye

  • fattig kulturmarkskant

  • svak lågurt- kulturmarkskant

  • lågurt- kulturmarkskant

  • kulturmarkskalkkant

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Kraft- og ledningsgater

  • Fjæresone-skogsmark

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • storbregne-rasmarkfukteng

  • lågurt-rasmarkeng

  • jordskred-eng

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • lågurtlyngskog

  • lågurt-lyngkalkskog

  • lågurt-lyngfuktskog

  • lågurt-lyngkalkfuktskog

  • småbregneskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

Rødhyll finnes i et vidt spekter av voksesteder. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Den kan etablere seg ganske tett i hugstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hugstfeltene gror igjen. Rødhyll kan finnes, mest som spredte enkeltbusker, i ulike typer skog: blandingsskog, rik løvskog, rikere granskog, gråor-heggeskog og i flommarkskratt langs elver m.m. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år