NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sambucus nigrasvarthyll

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 5000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Svarthyll er pr. i dag kjent med ca. 168 forekomster (mørketall 3) i 13 fylker (alle kystfylker til og med NT), hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 5000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte økning de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Skog og kratt, strandkratt.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Svarthyll Sambucus nigra er en ca. 5 m høy busk som formerer seg med frø. De saftige fruktene spres med fugl, potensielt over ganske lange distanser (km). Den vokser ofte enkeltvis og danner sjelden kratt. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa med Kaukasus og Tyrkia, og Nord-Afrika. Busken har vært dyrket siden middelalderen, først som nytteplante (medisinsk bruk), senere også som prydplante og i noen grad som leplante. Svarthyll forekommer på ganske forskjellige voksesteder, men så godt som alltid i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: skog-, åker- og veikanter, på åpne jorder, overlatte enger og beitemark og annen grasmark, i gjengroingskratt, av og til i gjengroende kystlynghei, svært sjelden i sluttet skog. Den er ikke uvanlig i strandkanter og strandkratt eller inntil naust og uthus. Den kan også dukke opp i hugstfelt, i steinete terreng og på forbygninger, på fuktig mark innerst i sump og vannkant m.m. samt på avfallsplasser. Den opptrer vanligvis enkeltvis, men i åpent terreng kan hver busk bli svært storvokst og omfangsrik. Gunnerus (1776: 25, nr. 407) henviser til presten H. Strøm som sier at svarthyll vokser på Sunnmøre. Selv så Gunnerus den på Veøy i Romsdalen (MR Molde, uvisst om den var plantet eller forvillet) og i No Alstahaug, der den var plantet. Et belegg i Gunnerus-herbariet er uten lokalitet og dato, men eldre enn 1773. Det eldste daterte belegget av antatt forvillet svarthyll er fra Ak Frogn: Drøbak. Det er udatert, men skriver seg med stor sannsynlighet fra 1856 da M.N. Blytt botaniserte i Drøbak. Det nest eldste er fra 1864 Ho Osterøy: Hausviken. Disse nesten samtidige beleggene indikerer at svarthyll har begynt å gjøre seg gjeldende noenlunde samtidig i flere regioner. I dag er svarthyll etablert i kystrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden. Arten blomstrer midtsommers, og fruktene er modne først sensommers eller tidlig høst. I nord blir de ikke modne hvert år. Med de forventede klimaendringene, med lengre vekstsesonger, kan svarthyll få bedre vilkår lenger nord enn hittil og etablere seg på No Helgelandskysten, der det foreløpig er uvisst om den forekommer forvillet. (Den ble i 2010 samlet i blomst på avfallsplass i No Brønnøy. Flere belegg/artsopplysninger i Artskart fra Nord-Trøndelag og No Røst er fra hager.) Helt lokalt kan én stor busk fortrenge hjemlige arter, men den vurderes alt i alt å ha liten negativ virkning på hjemlige arter og naturtyper.

Først observert i Norge
MR Sunnmøre - -1800
Første observerte etablering i Norge
Ak Frogn: Drøbak - 1856
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa med Kaukasus og Tyrkia, Nord-Afrika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1856 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    68 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    83 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    122 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    168 - Mørketall: 3

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    218 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    250000
    Utbredelsesområde
    688 - Mørketall: 1,5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Svarthyll Sambucus nigra har vært dyrket siden middelalderen, først som nytteplante (medisinsk bruk), senere også som prydplante og i noen grad som leplante. Gunnerus (1776: 25, nr. 407) henviser til presten H. Strøm som sier at svarthyll vokser på Sunnmøre. Selv så Gunnerus den på Veøy i Romsdalen (MR Molde, uvisst om den var plantet eller forvillet) og i No Alstahaug, der den var plantet. Et belegg i Gunnerus-herbariet er uten lokalitet og dato, men eldre enn 1773. Det eldste belegget av antatt forvillet svarthyll er fra Ak Frogn: Drøbak. Det er udatert, men skriver seg med stor sannsynlighet fra 1856 da M.N. Blytt botaniserte i Drøbak. Det nest eldste er fra 1864 Ho Osterøy: Hausviken. Disse nesten samtidige beleggene indikerer at svarthyll har begynt å gjøre seg gjeldende noenlunde samtidig i flere regioner. I dag er svarthyll etablert i kystrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden. Arten blomstrer midtsommers, og fruktene er modne først sensommers eller tidlig høst. I nord blir de ikke modne hvert år. Med de forventede klimaendringene, med lengre vekstsesonger, kan svarthyll få bedre vilkår lenger nord og etablere seg på No Helgelandskysten, der det foreløpig er uvisst om den forekommer forvillet. (Den ble i 2010 samlet i blomst på avfallsplass i No Brønnøy. Flere belegg/artsopplysninger i Artskart fra Nord-Trøndelag og No Røst er fra hager.)

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Fastmarksskogsmark

  • Skrotemark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Svarthyll forekommer på ganske forskjellige voksesteder, men så godt som alltid i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: skog-, åker- og veikanter, på åpne jorder, overlatte enger og beitemark og annen grasmark, i gjengroingskratt, av og til i gjengroende kystlynghei, svært sjelden i sluttet skog. Den er ikke uvanlig i strandkanter og strandkratt eller inntil naust og uthus. Den kan også dukke opp i hugstfelt, i steinete terreng og på forbygninger, på fuktig mark i innerst i sump og vannkant m.m. samt på avfallsplasser. Den opptrer vanligvis enkeltvis, men i åpent terreng kan hver busk bli svært storvokst; ca 5 m høy og meget omfangsrik.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig