NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Bryonia albasvartgallebær
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 1920 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Svartgallebær er pr. i dag kjent med 96 forekomster (mørketall 2) i 13 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 10 individer. Dette gir et estimat på ca. 1920 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med jamn, observert økning i antall forekomster de siste 50 år.
Kriteriedokumentasjon
Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia og ble trolig innført hovedsakelig som hageplante, men synes også å ha kommet inn med ballastjord. Den ble først dokumentert på "løkker" i Ak Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboløkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten har siden hatt en langsom, men jamn ekspansjon fram til i dag, med 10-30 % økning pr. tiår. Den er trolig fra først av forvillet fra hager, men senere spredning kan ha skjedd med fugl. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Arten har saftige bær. Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda, og grunnlendt kalkmark, men ikke i et omfang som gjør den til et problem for stedegne arter eller naturtyper.
- Først observert i Norge
- Ak Oslo: "Mellemtøien" - 1870
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: "Mellemtøien" - 1870
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Sør
Sørøst-Europa (mest Balkan) og Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1870 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Hordaland
- Antall forekomster
- 10 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 35 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 66 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 77 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 100 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Svartgallebær Bryonia alba ble først dokumentert på "løkker" i Ak Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboløkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten har siden hatt en langsom, men jamn ekspansjon fram til i dag, med 10-30 % økning pr. tiår. Den er trolig fra først av forvillet fra hager, men senere spredning har trolig mest skjedd med fugl. Arten har saftige bær.
-
kunstmarkseng-kant
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
høgurt-driftvoll
-
grus- og steinmarkskratt
-
Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år