NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Cerastium tomentosumfiltarve
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3defhRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 2 Mer enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 3 Små effekter
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 3 Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 3 Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 47500 |
---|---|
Basert på | Minimumsanslag |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Filtarve er pr. i dag kjent med 190 forekomster (mørketall 5) i alle fylker, hver forekomst med anslagsvis minst 50 individer (ramets). Dette gir et minimumsestimat på ca. 47.500 individer. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning velges over PVAs my fordi my'en ikke har fanget opp den store økningen i antall forekomster de siste tiårene.
c Naturtypekolonisering
-
Grunnlent tørr mark i låglandet, svaberg, skrotemark-typer.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge |
---|
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
- NA Fastmarkssystemer: Nakent berg
- NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
h Introgresjon
- Observert i Norge
Kriteriedokumentasjon
Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også rapporter for den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale. Filtarve og sølvarve er flerårige, mattedannende urter med sterk klonal vekst og også med rikelig blomstring og frøsetting. Frøene spres passivt, men frøspredning med tråkk (folk og dyr) synes å forklare mange forekomster. Artene er kommet inn som prydplanter. Dette er flerårige hagestauder fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). De er meget hardføre og har vært dyrket siden 1800-tallet. De startet å ekspandere på tørrbakker og berg fra 1940-tallet, men ble først notert som et problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1980 til 2000. Artene har potensiale over store deler av landet, trolig nord/opp til og med deler av mellomboreal sone. De er kanskje bare i begynnelsen av sin ekspansjon i norsk natur.
Artene er meget invasive på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge likt og ulikt, dvs. både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Særlig ekspansiv er filtarve på kalkøyene og kalk-halvøyene innerst i Oslofjorden, i naturtyper med særlig konsentrasjon av rødlistete karplanter. Dessuten har artene omfattende introgressiv hybridisering med storarve C. arvense.
- Først observert i Norge
- Te Porsgrunn: Brevik - 1897
- Første observerte etablering i Norge
- Te Porsgrunn: Brevik - 1897
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Sør
Italia, Sicilia (C. tomentosum); Krim (C. biebersteinii).
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1897 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Telemark
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Rogaland
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 9 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 15 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 33 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 128 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1980 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 164 - Mørketall: 5
- Forekomstareal
- 200000
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 190 - Mørketall: 5
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også rapporter for den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale. Dette er en flerårig hagestaude fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). Den er meget hardfør og har vært dyrket siden 1800-tallet. Den startet å ekspandere på tørrbakker og berg fra 1940-tallet, men ble først notert som et problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1961-1980 til 1981-2000. Arten har potensiale over store deler av landet, trolig nord/opp til og med deler av mellomboreal sone. Den er kanskje bare i begynnelsen av sin ekspansjon i norsk natur.
-
Kulturmarkseng
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
gårdstun
-
vegkant
-
jernbane
-
havn
-
sand-, grus- og steintipp
-
deponi for restavfall
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
Kystnær grus- og steinmark
-
kalkfattig knaus
-
intermediær knaus
-
kalkknaus
-
kalkfattig grunnlendt mark
-
grunnlendt lågurtmark
-
grunnlendt kalkmark
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år