NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Noccaea caerulescensvårpengeurt

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 200000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Vårpengeurt er pr. i dag kjent med ca. 560 forekomster (mørketall 7) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 200.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 15,02
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: avkappet kurve, dvs. at spredningen har opphørt (for lenge siden!). Vi bruker derfor ikke estimatet videre.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi gir noe lågere anslag.

Kriteriedokumentasjon

Vårpengeurt Noccaea caerulescens er en kortlevd flerårig art som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Frøene spres ballistisk fra planten, men hovedspredningen skjer med gras (fôr) og dyr. Arten kom inn med grasfrø, trolig på 1870-tallet, og etablerte seg umiddelbart (uten noen lag-fase). Arten synes å ha blitt etablert over hoveddelen av landet før 1920. Den ble først observert på Tøyen i Ak Oslo, men nokså umiddelbart etterpå også i Bu Kongsberg, Øvre Eiker: Lilleby, Te Kragerø: Berg og VA Vennesla. Første markerte økning kom i Oslo, før 1900. I perioden 1901-1920 kom Hordaland med tydelig økning, men arten ble ikke svært vanlig der. Den største økningen kom i perioden 1921-1940 med sterk ekspansjon på innlandet på Østlandet i Hedmark, Oppland og Buskerud, i Østfold, Telemark og Aust-Agder, og også lengre vest- og nordpå i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Arten "hang igjen" på deler av Sørlandet og Vestlandet; ekspansjonen i Møre og Romsdal kom særlig i perioden 1941-1960, og i Vest-Agder og Rogaland i perioden 1961-1980.

Vårpengeurt er jamt blitt vanligere, men har forlengst nådd sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde med en skarp nordgrense i Tr Kvæfjord og Harstad. Den opptrer i meget store mengder, men visner ned tidlig og gjør ingen merkbar skade i de naturtyper der den forekommer. Den er nå et regulært innslag i en rekke typer grasmark (eng, beite) og på grunnlende, i tillegg til parker, hager, veikanter osv.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Tøyen (ugras i botanisk hage) - 1874
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Merradalen - 1879
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1874 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    79 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    178 - Mørketall: 5

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    180 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    186 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    450 - Mørketall: 7

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    560 - Mørketall: 7

  8. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    1261 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    300000
    Utbredelsesområde
    3380 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Vårpengeurt Noccaea caerulescens stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den kom inn med grasfrø, trolig på 1870-tallet, og etablerte seg umiddelbart (uten noen lag-fase). Den ble først observert på Tøyen i Ak Oslo, men nokså umiddelbart etterpå også i Bu Kongsberg, Øvre Eiker: Lilleby, Te Kragerø: Berg og VA Vennesla. Første markerte økning kom i Oslo, før 1900. I perioden 1901-1920 kom Hordaland med tydelig økning, men arten ble ikke svært vanlig der. Den største økningen kom i perioden 1921-1940 med sterk ekspansjon på innlandet på Østlandet i Hedmark, Oppland og Buskerud, i Østfold, Telemark og Aust-Agder, og også lengre vest- og nordpå i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Arten "hang igjen" på deler av Sørlandet og Vestlandet; ekspansjonen i Møre og Romsdal kom særlig i perioden 1941-1960, og i Vest-Agder og Rogaland i perioden 1961-1980.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Boreal hei

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • småbregnefuktskog

  • høgstaudeskog

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år