NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Bunias orientalisrussekål

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 190000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Russekål er pr. i dag kjent med 420 forekomster (mørketall 20) i 9 fylker, hver forekomst med minimum 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 190.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 2,99

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med observert økning og fortetning de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt mark, spesielt på baserik grunn; alle typer skrotemark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kulturmarkseng
    • Slåtteeng
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Russekål Bunias orientalis er en toårig urt med meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, hovedsakelig fra steppeområder. Den kom først kanskje inn med grasfrø og ballast. Førstefunnet er noe usikkert, men det er antydet at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810 og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - allerede rett før 1800. Hovedinnførselen til Norge har midlertid vært fra Sørøst-Europa, kanskje mest fra Svartehavsområdet, med korn til mølle- og silo-områder fra siste halvdel av 1900-tallet. Arten har deretter ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle areal, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet sør til Telemark, trolig i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt et meget stort rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo-Drammen og rundt Skien-Porsgrunn.

Pr. i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), litt gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en sårbar naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år.

Først observert i Norge
Bu Kongsberg - 1802-1803
Første observerte etablering i Norge
Bu Kongsberg - 1802-1803
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Øst-Europa og Vest-Asia, vesentlig steppeområdene.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    140 - Mørketall: 5
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    200 - Mørketall: 10
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    315 - Mørketall: 10
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    410 - Mørketall: 10
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    470 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Russekål Bunias orientalis er kommet inn til landet på ulike vis, først kanskje med grasfrø og ballast, men senere med korn til mølle- og silo-områder. Førstefunnet er noe usikkert, men det er antydet at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810 og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - allerede rett før 1800. Arten har deretter ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle areal, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet sør til Telemark, trolig i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt et meget stort rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Åpen ur og snørasmark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år