NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Berteroa incanahvitdodre
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 2 Mer enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 50000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Kvitdodre er pr. i dag kjent med ca. 360 forekomster (mørketall 7) i 10 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 20 individer. Dette gir et estimert minimumsindividtall på ca. 50.000 individer. Individtallet kan godt være 10 ganger høyere.
|
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis fortetning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med pågående økning i antall forekomster.
c Naturtypekolonisering
-
Bergknaus, grunnlendt mark, særlig på baserik grunn.
Kriteriedokumentasjon
Kvitdodre Berteroa incana kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballast, såfrø og/eller transportmidler. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter nedre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Kristiansand, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et stabilisert innslag i norsk natur med naturalisering i en rekke naturtyper.
Kvitdodre er en flerårig urt med noe mattedannende vekst. Formeringen er med frø som har kort egenspredning, men som lett spres med transportmidler og tråkk, inkludert dyr. Arten er europeisk og kom inn fra lengre sør i Europa, trolig tidlig på 1800-tallet. Den er nå fullstendig stabilisert og effektivt naturalisert. Hovedtyngden av forekomstene er fortsatt på skrotemark og langs veier, men arten er nå et regulært innslag på grunnlendt baserik mark i låglandet i Sørøst-Norge fra Telemark og Østfold nord til midtre Gudbrandsdalen. Arten har nå langt på vei nådd sitt potensielle areal i Norge.
- Først observert i Norge
- Ak Oslo, Vf Larvik og VA Mandal - 1820-1850
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo og flere steder - 1820-1850
- Naturlig opprinnelse
-
- Afrika
- Asia
- Europa Sør
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1820 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1851 - 1875
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 4
-
- Periode
- 1876 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 74 - Mørketall: 4
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Finnmark
- Antall forekomster
- 130 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Troms
- Antall forekomster
- 180 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 209 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 279 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 344 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 361 - Mørketall: 7
-
- Periode
- 1981 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 298 - Mørketall: 7
- Forekomstareal
- 50000
- Utbredelsesområde
- 808 - Mørketall: 4
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Kvitdodre Berteroa incana kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballast, såfrø og/eller transportmidler. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter nedre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Kristiansand, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde den på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et stabilisert innslag i norsk natur med naturalisering i en rekke naturtyper.
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
vegkant
-
jernbane
-
flyplass
-
sandtak
-
Åker og kunstmarkseng
-
Kystnær grus- og steinmark
-
grunnlendt lågurtmark
-
grunnlendt kalkmark
-
Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel
(Pågående) -
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år