NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Armoracia rusticanapepperrot

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 75000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Pepperrot er pr. i dag kjent med over 190 forekomster (mørketall 20) i 14 fylker, hver forekomst med minst 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 75-80.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVAs my er brukt; prosentvis beregning gir lågere anslag, men her spiller trolig inn at antall observasjoner har avtatt etterhvert som arten er blitt vanligere.

c Naturtypekolonisering

  • Vesentlig ulike typer skrotemark, men også forlatt eng og beite.

Kriteriedokumentasjon

Pepperrot Armoracia rusticana er en gammel grønnsakplante, trolig dyrket lenge i Norge. Første registrerte forvilling er imidlertid som følge av innførsel med ballastjord i MR Kristiansund 1870 og første etablering i Vestfold på 1880-tallet. Siden har arten ekspandert jamt med tyngdepunkt på Østlandet, med noe innførsel med korn til møller, men hoveddelen av forekomstene knyttet til transportårer (vei, jernbane, delvis havner). Arten er solid etablert i store deler av sitt potensielle areal, men fortsatt med stort rom for fortetning. Forekomster kan være midlertidige, men der arten er kommet solid inn, blir den oftest.

Pepperrot er en langlevd flerårig urt med middels sterk vegetativ vekst (klondannelse). Den setter dårlig med frø, men frøspredning og etablering av frøplanter er likevel observert mange steder. Arten er kommet inn fra Sørøst-Europa (kanskje særlig Balkan og Svartehavsområdet), trolig med ballastjord og korn, men også fra resten av Europa med generelle transporter. Den har sine hovedforekomster på ulike typer skrotemark som veikanter og jernbanekanter, men går også inn i forfallen eng, åkerkanter, flomsoner, og foreløpig i liten grad på flerårs-tangvoller og indre deler av brakkvassenger. Den er salttolerant, noe som gjør at den er blitt favorisert langs hovedveiene de siste årene på grunn av økt salting om vinteren. Salttoleransen gir den også et visst potensiale i havstrandvegetasjon. Der den kommer inn tar den mye plass, og den er fortsatt i tydelig økning.

Først observert i Norge
MR Kristiansund: Gomalandet (ballast) - 1870
Første observerte etablering i Norge
Vf Sande - Holmestrand - 1884
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sør-Russland og Vest-Asia (trolig, gammel kulturplante).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1870 - 1880
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1881 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 10
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    82 - Mørketall: 10
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    112 - Mørketall: 10
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    157 - Mørketall: 20
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    193 - Mørketall: 20
    Forekomstareal
    120000

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Pepperrot Armoracia rusticana er en gammel grønnsakplante, trolig dyrket lenge i Norge. Første registrerte forvilling er imidlertid som følge av innførsel med ballastjord i MR Kristiansund 1870 og første etablering i Vestfold på 1880-tallet. Siden har arten ekspandert jamt med tyngdepunkt på Østlandet, med noe innførsel med korn til møller, men hoveddelen av forekomstene knyttet til transportårer (vei, jernbane, delvis havner). Arten er solid etablert i store deler av sitt potensielle areal, men fortsatt med stort rom for fortetning. Forekomster kan være midlertidige, men der arten er kommet solid inn, blir den oftest.

Naturtyper

  • industriutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • vegkant

  • jernbane

  • Massedeponier

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmark

  • høgurt-driftvoll

  • øvre brakkvasseng

  • Åpen flomfastmark

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år