NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Symphytum officinalevalurt

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 15000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Valurt er pr. i dag kjent med 101 forekomster (mørketall 3) i 15 fylker, hver forekomst med minimum 50 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 15.000 individer. Estimatet er sikkert altfor lågt; bare i Sandvika-området i Ak Bærum og Asker er det titusener av planter.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Valurt Symphytum officinale er en ca. 1,2 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Delfruktene spres med pattedyr, over midlere distanser. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Som legeplante har den vært dyrket siden middelalderen. De eldste angivelsene og de eldste herbariebeleggene i Norge er fra 1760-årene, men refererer til dyrkede planter. De eldste funnene som indikerer forvillede planter er fra 1857 fra Bu Drammen og Te Kragerø. I en periode kom valurt inn med ballast og dukket opp ved ballastplasser, i havner og ved møller. Senere er den blitt importert for produksjon av husdyrfôr. Frem til 1960 ble det registrert mindre enn én ny lokalitet pr. år. Siden har antallet lokaliteter økt i hver 20-årsperiode. Arten er fremdeles i spredning, dels som rest av og forvilling fra kultur (bruken av den i landbrukssammenheng er formodentlig opphørt) og utkastet fra gårdsbruk og hager. Valurt vokser nesten utelukkende på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: tidligere på ballast, i dag gjerne i gamle enger, kantsoner i bebyggelse, åkerkanter, ved veier og jernbane, elveskråninger og bekkekanter, på avfallshauger og annen skrotemark. Et par ganger er den angitt fra strandsump og sumpkratt. Valurt er vanligst på de nedre delene av Østlandet og nedover sørkysten. Ellers er den registrert i alle fylkene, stabil til Helgeland, men med relativt få lokaliteter fra Rogaland og nordover. Valurt kan danne store, tette bestander, men i og med at den stort sett vokser på skrotemark, gjør den forholdsvis liten skade på hjemlige arter og naturtyper, med to unntak. Den går inn på overlatt kulturmark (f.eks. gammel kultureng), der den trenger ut stedegne arter. Den går dessuten inn på grunnlende på kalk i Oslofeltet, spesielt i randsonene av kalkknauser, og der trenger den ut både vanlige og sjeldne/truete arter.

Først observert i Norge
-1800
Første observerte etablering i Norge
Bu Drammen; Te Kragerø - 1857
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1857 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    36 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Nordland
    • Finnmark
    Antall forekomster
    43 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    56 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    89 - Mørketall: 3
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    101 - Mørketall: 3
  15. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    116 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    200000
    Utbredelsesområde
    332 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Valurt Symphytum officinale har vært dyrket som legeplante siden middelalderen, og de eldste referansene til arten er fra før 1800 (Holmboe 1942). Den er belagt i Gunnerus-herbariet (TRH), uten lokalitet og dato, men fra 1760-årene, og er tatt i en hage. De eldste beleggene av forvillet valurt er fra 1857 fra Bu Drammen og Te Kragerø. I en periode kom den inn med importvarer og dukket opp på ballastplasser, møller og havner. Den hadde et betydelig antall kjente forekomster allerede i 1900. Den er også blitt importert som produksjonsplante (husdyrfôr). Frem til 1960 ble det registrert mindre enn en ny lokalitet pr. år. Siden har antallet nye lokaliteter økt i hver 20-årsperiode. Arten er fremdeles i spredning, selv om bruken av den som fôrplante nok har avtatt. Valurt er vanligst på nedre deler av Østlandet og nedover sørkysten. Ellers er den registrert i alle fylker, men med få lokaliteter fra Rogaland og nordover og trolig bare stabil til No Herøy: Nord-Herøy der den har vært kjent siden 1946.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Holmboe, J. 1942. Ekte valurt (Symphytum officinale L.), en gammel norsk lægeplante Maal og minne 1942: 81-98
Naturtyper

  • Skrotemark

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Valurt vokser nesten utelukkende på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: tidligere på ballast, i havner og ved møller, i dag gjerne i gamle enger, gressmark og kantsoner i bebyggelse, åkerkanter, ved veier og jernbane, elveskråninger og bekkekanter, på avfallshauger og annen skrotemark. Et par ganger er den angitt fra strandsump og sumpkratt.

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år