NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Campanula rapunculoidesugrasklokke
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 300000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Ugrasklokke er pr. i dag kjent med ca. 578 forekomster (mørketall stort, kanskje 10 eller mer) i 17 fylker (alle unntatt Finnmark), hver forekomst anslagsvis med 50 individer (ramets). Dette gir et estimat på oppimot 300.000 individer. Anslaget er trolig altfor lavt; arten har trolig hundretusenvis av individer i Oslo by alene. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Vi velger prosentvis økning over PVAs my siden sistnevnte ikke har greid å fange opp den jamne, relativt store, økningen som har vært i forekomster for denne arten over flere tiår.
Kriteriedokumentasjon
Ugrasklokke Campanula rapunculoides er en langlevd flerårig urt med klondannelse med krypende jordstengler (nesten umulig å utrydde). I tillegg setter den frø som spres nokså passivt fra stive stengler. Arten er trolig kommet inn som blindpassasjer, kanskje med grasfrø, fra andre steder i Skandinavia og/eller Mellom-Europa før 1850. Første daterte funn er fra Ak Ullensaker 1823, men samme samler (M. N. Blytt) samlet den der i 1840, og det første årstallet kan være feil. Det ble gjort en lang rekke funn i 1840-årene, i Østfold (flere steder), Oslo/Akershus (mange steder), Buskerud (Kongsberg) og Vestfold (Larvik). Ingen av funnene er knyttet til steder for spesielle importer, noe som tyder på at arten er kommet enten med grasfrø (mest sannsynlig på grunn av samtidigheten) eller med mer diffuse transporter. Arten begynte raskt å ekspandere og var allerede tidlig på 1900-tallet såpass hyppig i sentrale områder at den knapt ble samlet eller notert mer (kontrasten mellom ca. 79 forekomster anslått ut fra herbariedokumentasjonen i 1980 og 578 forekomster rapportert i Artskart for 1981-2011 sier noe om hvor lite denne nå blir samlet). Den har vært i jamn økning fram mot i dag, men er nå så vanlig at økningen (både i utbredelsesareal og i fortetning) omtrent er stoppet opp; den har nå nesten nådd sitt potensiale i Norge. Den går i hovedsak inn på "kunstmark" (hager, veikanter, skrotemark, byugras), men inntar også engkanter og skogkanter, hvor den neppe kommer til å gjøre særlig skade.
- Først observert i Norge
- Ak Oslo: "Ladegaardsøen" (Bygdøy) - 1820-1840
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: "Ladegaardsøen" (Bygdøy) - 1820-1840
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1820 - 1840
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1841 - 1860
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Antall forekomster
- 3 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1861 - 1880
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1881 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 19 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Vestfold
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 35 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 39 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 79 - Mørketall: 20
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 160 - Mørketall: 20
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 230 - Mørketall: 20
-
- Periode
- 1980 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 578 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 250000
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Ugrasklokke Campanula rapunculoides synes å ha kommet inn på 1840-tallet eller kanskje tidligere. Første daterte funn er fra Ak Ullensaker 1823, men samme samler (M. N. Blytt) samlet den der i 1840, og det første årstallet kan være feil. Det ble gjort en lang rekke funn i 1840-årene, i Østfold (flere steder), Oslo/Akershus (mange steder), Buskerud (Kongsberg) og Vestfold (Larvik). Ingen av funnene er knyttet til steder for spesielle importer, noe som tyder på at arten er kommet enten med grasfrø (mest sannsynlig på grunn av samtidigheten) eller med mer diffuse transporter. Arten begynte raskt å ekspandere og var allerede tidlig på 1900-tallet såpass hyppig i sentrale områder at den knapt ble samlet eller notert mer. Økningen har fortsatt fram til nå; kontrasten mellom ca. 79 forekomster anslått ut fra herbariedokumentasjonen i 1980 og 578 forekomster rapportert i Artskart for 1981-2011 sier noe om hvor lite denne nå blir samlet. Arten fyller nå sitt potensielle areal, og den er så vanlig at det er relativt lite rom for ytterligere fortetning.
-
kunstmarkseng-kant
-
Kulturmarkseng
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
svak lågurtskog
-
lågurtskog
-
lågurtkalkskog
-
høgstaudeskog
-
Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel
(Pågående)