NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Campanula patulaengklokke

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 35000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Engklokke er pr. i dag kjent med ca. 70 forekomster (mørketall 10) i 8 fylker, hver forekomst anslagsvis med 50 individer. Dette gir et estimat på ca. 35.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning er brukt. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens jamne økning i nesten 100 år.

Kriteriedokumentasjon

Engklokke Campanula patula kom inn med utenlandsk, trolig mellomeuropeisk eller svensk grasfrø fra 1860-tallet og fikk raskt et visst areal på Østlandet der arten raskt ble semi-stabil. Siden har den hatt permanent forekomst - sjøl om den ofte har skiftet mellom ulike enger - i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Buskerud, trolig også Oppland og Vestfold, og kanskje Telemark. I resten av landet, bortsett fra ST Røros (grensa til Hedmark), har alle forekomster vært kortvarige. Det er lite trolig at det kommer inn mye engklokke med utenlandsk såfrø i dag, men den norske populasjonen på Østlandet er stor og stabil (se Artskart). I de siste årene er det også registrert noe innførsel med utenlandsk tømmer ved papirfabrikkene i Bu Hurum og Vf Sande.

Engklokke er en toårig urt med frøformering. Frøene spres nokså passivt, og hoveddelen av spredningen skjer nok med transportmidler, med grasfrø og med fôrtransporter. Arten hadde en ekspansjon fra 1860-tallet fram til 1920-tallet; deretter har den bare hatt en svak økning og innen området for stabil populasjon. Den inntar mange kulturmarktyper, men gjør ingen påviselig skade.

Først observert i Norge
Ak Ås: Børsumsrud - 1860
Første observerte etablering i Norge
Ak Ås: Børsumsrud - 1860
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa og Vest-Sibir, tempererte og boreale soner, i Skandinavia nord til Midt-Sverige.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1860 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    18 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    40 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Nordland
    Antall forekomster
    50 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Finnmark
    Antall forekomster
    40 - Mørketall: 5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    80 - Mørketall: 5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    70 - Mørketall: 10
  15. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    131 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    50000

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Engklokke Campanula patula kom inn med utenlandsk, trolig mellomeuropeisk eller svensk grasfrø fra 1860-tallet og fikk raskt et visst areal på Østlandet der arten raskt ble semi-stabil. Siden har den hatt permanent forekomst - sjøl om den ofte har skiftet mellom ulike enger - i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Buskerud, trolig også Oppland og Vestfold, og kanskje Telemark. I resten av landet, bortsett fra ST Røros (grensa til Hedmark), har alle forekomster vært kortvarige. Det er gjort særlig mange funn og observasjoner i Buskerud (69), til tross for at dette fylket ikke er blant de best undersøkte, og det er gjort uvanlig mange observasjoner i Hedmark (32) sammenliknet med Oppland (5), til tross for at Oppland gjennomgående er bedre undersøkt. Det er lite trolig at det kommer inn mye engklokke med utenlandsk såfrø i dag, men den norske populasjonen på Østlandet er stor og stabil (se Artskart). I de siste årene er det også registrert noe innførsel med utenlandsk tømmer ved papirfabrikkene i Bu Hurum og Vf Sande.

Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • kulturmarksrye

  • fattig kulturmarkskant

  • svak lågurt- kulturmarkskant

  • lågurt- kulturmarkskant

  • svak lågurt- kulturmarkseng

  • lågurt- kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyrefor

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år