NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Tanacetum partheniummatrem
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3ab,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 1400 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Matrem er pr. i dag kjent med ca. 70 forekomster (mørketall 2) i 15 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1400 individer. |
Forventet levetid konklusjon | 200 år |
Grunnlag for forventet levetid | Kvalifisert anslag. PVA tar ikke hensyn til at alle eller nesten alle forekomster har vært og er impermanente. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg - moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning, avrundet til 25%. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte økning de siste 50 år.
Kriteriedokumentasjon
Matrem Tanacetum parthenium er en flerårig urt (staude) som i Norge ofte opptrer som ett- eller toårig (generasjonstid 2 år brukt under artsinformasjon). Den formeres med frø. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Arten har i lang tid blitt brukt som medisinplante, men de første funnene fra 1832 Vf Larvik og omtrent like gamle opplysninger fra Oslo skyldes innkomst med ballast. Som medisinplante og prydplante (er handelsvare) er matrem blitt dyrket i småhager og på kirkegårder, hvorfra den har forvillet seg og blitt kastet ut. I dag opptrer den nesten alltid i gressmark (plener, grøntanlegg), ved hustufter og kirkegårder og på skrotemark av ulike slag: avfallsplasser, fyllmasser, og på fortau i bystrøk og veikanter. Arten er vanligst på nedre deler av Østlandet og langs kysten til Rogaland, med særlig mange funn i byene på Agderkysten. Lenger nord er det færre, spredte funn til og med Troms. Arten kommer nok til å bli vanligere i fremtiden, men det er intet som tyder på at den etablerer seg i noen naturtyper eller har noen som helst økologisk skadevirkning.
- Først observert i Norge
- Vf Larvik: Larvik - 1832
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: Maridalen - 1875
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Sør
Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 2 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1832 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 3 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1851 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 24 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 15 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 22 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 27 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Antall forekomster
- 43 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Hedmark
- Buskerud
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 63 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 35 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Matrem Tanacetum parthenium er en gammel medisinplante som kan ha lang historie i Norge. Det er imidlertid tvilsomt om noen av dagens forekomster stammer fra før 1800. Det første daterte funnet er fra 1832 i Vf Larvik. Noen få lokaliteter er kjent før 1860. De eldste funnene skriver seg fra ballastplasser; senere er den mest spredt fra dyrkning i hager. Fra 1880 økte antall funn gradvis. Arten er hyppigst i lavlandet på Østlandet og i kystområder til Rogaland, men er etter hvert registrert i alle fylker t.o.m. Troms. Matrem er fremdeles i langsom spredning (et visst mørketall er sannsynlig).
-
Skrotemark
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
Næringsutbyggingsområder
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Massedeponier
-
Utilsiktet spredning - Fra gartneri
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med masse
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Ca. årlig