NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Senecio viscosusklistersvineblom

Svartelistet

Høy risiko   HI:4a,2eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 350000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Klistersvineblom er pr. i dag kjent med 684 forekomster (mørketall 5) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med minimum 100 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på opp mot 350.000 individer. Estimatet er trolig altfor lågt. Denne arten forekommer i millioner i norsk natur.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 6,17
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning, en verdi som virker rimelig ut fra at arten er i ferd med å fylle sitt potensielle areal, både nasjonalt og lokalt. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med andre data.

c Naturtypekolonisering

  • Bergknaus, grunnlende, nesten alle typer skrotemark i vid betydning, tangvoller.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Ras- og skredområder
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Nakent berg
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Klistersvineblom Senecio viscosus er en ettårig urt som formerer seg med frø. Fruktene har sveveapparat og spres med vind, potensielt over nokså lange distanser (kanskje km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. For alle periodene i spredningshistorikken kan en regne med til dels store mørketall. Hvordan arten er kommet til landet er uavklart. Blytt (1874) anfører at den er "maaske fra først af indført ved Kulturen". Det er rimelig å anta (jf. vektorer) at den har fulgt med ballast, importvarer (særlig korn) og transportmidler, kanskje også tømmer i senere tid. Det eldste, daterte belegget er fra 1813 Bu Drammen, men det var trolig i Oslo-området at arten først ble forholdsvis vanlig, jf. Blytt: "Christiania (hvor den i de sidste 30 Aar har udbredt sig uhyre)". Etableringen i Oslo ser dermed ut til å ha skutt fart i 1840-årene. I de første fasene av artens etablering har den først og fremst vært knyttet til skrotemark: veikanter og rabatter, jernbanespor og -stasjoner, havner, som gateugras, ugras i bed og beplantninger, åkerkanter, eng og beitemark, avfallshauger, stein- og grustak samt i hugstfelt. Skrotemark er fremdeles viktigste habitat, men arten blir i stigende grad et vanlig, og noen steder viktig, innslag i mer naturnær (mindre kulturpåvirket) mark, bl.a. berg og skrenter, rasmark, intermediære og kalkrike strandberg, øverst i stein- og grusstrender og driftvoller. Unntaksvis er arten rapportert fra løvskog, som må være ganske lysåpen, evt. påvirket av inngrep. Etter herbariebelegg å dømme var spredningen liten inntil ca. 1860; dernest økte antall nye lokaliteter jevnt inntil 1960. Før 1920 var arten bare funnet i landets sørligste strøk, fra Østfold til Vest-Agder. I 1960 fantes arten i lavland-/kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Etter 1960 har spredning og etablering gått raskt; den er nå registrert til No Rana samt i Tr Tromsø. Allerede i 1920 var arten funnet i Op Ringebu, men ennå i 2011 ser den i liten grad ut til å ha etablert seg i innlandsstrøkene i Sør-Norge. Etter hvert som den er blitt vanligere i "kjerneområdet" i sørøst, kan interessen for den ha avtatt der, og den er blitt mindre samlet enn før. Klistersvineblom vil etter alt å dømme fortsette å ekspandere nordover, trolig også innover i landet, og den vil bli stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes. Den vil også bli vanligere i naturtyper utenom skrotemark. Arten opptrer i så store mengder at den trolig har noe fortrengningseffekt på grunnlende og bergknauser. Den kan danne hybrider med bergsvineblom Senecio sylvaticus og (muligens) med åkersvineblom S. vulgaris, men vi antar at hybridiseringen ikke er introgressiv.

Først observert i Norge
Bu Drammen: Drammen - 1813
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: flere steder - 1820-1830
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1813 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    38 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    70 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    118 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    182 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    456 - Mørketall: 2
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    589 - Mørketall: 3
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    684 - Mørketall: 5
  17. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    774 - Mørketall: 4
    Utbredelsesområde
    2028 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

For alle periodene i spredningshistorikken for klistersvineblom Senecio viscosus kan en regne med til dels store mørketall. Hvordan arten er kommet til landet er uavklart. Blytt (1874) anfører at den er "maaske fra først af indført ved Kulturen". Det er rimelig å anta (jf. vektorer) at den har fulgt med ballast, importvarer (særlig korn) og transportmidler, kanskje også tømmer i senere tid. Det eldste, daterte belegget er fra 1813 Bu Drammen, men det var trolig i Oslo-området at arten først ble forholdsvis vanlig, jf. Blytt: "Christiania (hvor den i de sidste 30 Aar har udbredt sig uhyre)". Etableringen i Oslo ser dermed ut til å ha skutt fart i 1840-årene. Etter herbariebelegg å dømme var spredningen liten inntil ca. 1860, dernest økte antall nye lokaliteter jevnt inntil 1960. Før 1920 var arten bare funnet i landets sørligste strøk, fra Østfold til Vest-Agder. I 1960 fantes arten i lavland-/kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Etter 1960 har spredning og etablering gått raskt; den er nå registrert til No Rana samt i Tr Tromsø. Allerede i 1920 var arten funnet i Op Ringebu, men ennå i 2011 ser den i liten grad ut til å ha etablert seg i innlandsstrøkene i Sør-Norge. Etter hvert som den er blitt vanligere i "kjerneområdet" i sørøst, har interessen for den avtatt og den er blitt mindre samlet enn før. Klistersvineblom vil etter alt å dømme fortsette å ekspandere nordover, trolig også innover i landet, og den vil bli stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Blytt, A. 1874. Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper

  • Skrotemark

  • kalk-ur

  • intermediær ur

  • kalkfattig knaus

  • kalkknaus

  • åpen grus- og steinmark

  • Driftvoll

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

I de første fasene av artens etablering har den først og fremst vært knyttet til skrotemark: veikanter og rabatter, jernbanespor og -stasjoner, havner, som gateugras, ugras i bed og beplantninger, åkerkanter, eng og beitemark, avfallshauger, stein- og grustak samt i hugstfelt. Skrotemark er fremdeles viktigste habitat, men arten blir i stigende grad et vanlig, og noen steder viktig, innslag i mer naturnær (mindre kulturpåvirket) mark, bl.a. berg og skrenter, rasmark, intermediære og kalkrike strandberg, øverst i stein- og grusstrender og driftvoller. Unntaksvis er arten rapportert fra løvskog, som må være ganske lysåpen, ev. påvirket av inngrep.

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med matvarer

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med trevirke

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år