NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Petasites hybriduslegepestrot

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 60000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Legepestrot er pr. i dag kjent med 186 forekomster (mørketall 3) i 16 fylker (alle unntatt Rogaland og Finnmark), hver forekomst med anslagsvis 100 individer (ramets). Dette gir et estimat på ca. 60.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med artens dokumenterte ekspansjon gjennom de siste 70 år.

c Naturtypekolonisering

  • Ulike typer skrotemark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Ravinedal

Kriteriedokumentasjon

Legepestrot Petasites hybridus er en flerårig, grovbygd, vel halv meter høy urt (staude). Den er funksjonelt særbu, og spredning skjer utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk eller kastes ut fra dyrkning. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Planten antas å ha vært dyrket som medisinplante siden middelalderen (Fægri 1992), men det norske materialet kan trolig føres tilbake til 1700-tallet. Store forekomster i Trondheim skyldes materiale som fulgte med importerte frukttrær fra Tyskland i 1882. Arten etablerer seg helst på relativt dyp, næringsrik og frisk til fuktig jord. Den invaderer innmark som ikke lenger er i hevd, skogkanter, bekkedaler, veikanter og annen skrotemark. Når planten først er kommet inn, er den etablert til den blir fysisk utryddet ved ett eller annet inngrep. Den ble først påvist ved VA Kristiansand i 1820-årene (Blytt 1828, Fægri 1992), dernest i Te Skien (1830-tallet) og Bu Lier (1840-tallet). Bestandene er meget langvarige; det på Stoppen i Bu Lier ble oppdaget i 1844 og trolig nedbygget i et boligfelt på 2000-tallet (ikke ettersøkt etter 1990-tallet). Arten forekommer spredt til Troms, men har tyngdepunkter i visse regioner: på nedre Østlandet, i Hordaland, muligens i Møre og Romsdal (kan der dels være forvekslet med japanpestrot), i Trøndelag og i No Rana. Arten kan forventes å bli vanligere der den allerede finnes og å etablere seg på nye steder.

Legepestrot kan på få år vokse til store, tette bestander der den kraftige bladmassen totalt fortrenger alle hjemlige arter. Arten er foreløpig såpass sjelden, og med så dårlig spredningsevne, at disse effektene bare gjør seg gjeldende lokalt.

Først observert i Norge
VA Kristiansand - 1820-1830
Første observerte etablering i Norge
Te Skien: Skien - 1838
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Ukjent
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Telemark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    3
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 3
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 5
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    74 - Mørketall: 5
  17. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall individer
    68172 - Mørketall: 50
    Antall forekomster
    186 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    327108
    Utbredelsesområde
    368 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Legepestrot Petasites hybridus antas å ha vært dyrket som nytteplante siden middelalderen (Fægri 1992), men det er tvilsomt om noen norske bestander skriver seg fra den tiden. Den ble først påvist ved VA Kristiansand i 1820-årene (Blytt 1828, Fægri 1992), dernest i Te Skien (1830-tallet) og Bu Lier (1840-tallet). Planten setter visstnok ikke frø i Norge. Spredningen skjer utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk. Når planten først er kommet inn, er den etablert til den blir fysisk utryddet ved ett eller annet inngrep. Bestandene er derfor meget langvarige; det på Stoppen i Bu Lier fra det ble oppdaget i 1844 til det trolig ble nedbygget i et boligfelt på 2000-tallet (ikke ettersøkt etter 1990-tallet). Store forekomster i Trondheim skriver seg fra materiale som fulgte med importerte frukttrær fra Tyskland i 1882. Arten forekommer spredt til Troms, men har tyngdepunkter i visse regioner: på nedre Østlandet, i Hordaland, muligens i Møre og Romsdal (kan der dels være forvekslet med japanpestrot), i Trøndelag og i No Rana. Arten kan forventes å bli vanligere der den allerede finnes og å etablere seg på nye steder.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Blytt. M.N. 1828. Botaniske Optegnelser paa en Reise i Sommeren 1826. Magazin for Naturvidenskaberne 9: 241-283
    • Fægri, K. 1992. Pestrot (Petasites hybridus) - en klosterplante p.p. Blyttia 50: 115-119
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Handeland, S. 1992. Forvilla artar av pestrot - Petasites L Mill. Blyttia 50: 163-166
Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • park

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig