NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lepidotheca suaveolenstunbalderbrå

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3ac,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3500000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tunbalderbrå er pr. i dag kjent med 145 forekomster (mørketall 50) i alle fylker, hver forekomst med anslagsvis 500 individer. Dette gir et estimat på litt over 3.500.000 individer. Estimatet er trolig for lågt.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 430,2
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: sigmoid eller vakappet kurve med nesten total avflatning. Den ekstreme spredningshastigheten på 430,20 km/år var bare gyldig i en kort periode før år 1900. Det er uaktuelt å "projisere" denne verdien inn i de kommende 50 år, og vi unnlater å bruke målet.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og kvalifisert anslag.

c Naturtypekolonisering

  • Alle typer skrotemark i vid betydning.

Kriteriedokumentasjon

Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens stammer fra det nordre Stillehavsområdet i Nordøst-Asia og nordvestre Nord-Amerika. Arten kom muligens først inn i Norge som dyrket i Botanisk hage på Tøyen, Ak Oslo, men mange tidlige innførsler synes også være med ballast og generell transport, og noen senere kanskje ved møller. Arten har spredt seg jamt og raskt og hadde allerede før 1940 nådd alle fylker, alle utkanter av landet, og opp til 1220 m (Ho Ulvik: Finse). Arten fikk god hjelp av jernbanen; svært mange førstefunn i de enkelte distriktene er på jernbanestasjonen. Funnfrekvensen som reflektert i samlingene var nokså jamt økende fram til ca. 1970, deretter med utflating. I 1970 var arten allerede så vanlig i mange områder at den knapt ble samlet eller notert mer, og etter 1980 gjelder dette nesten alle deler av landet. Fortetningen kom noe ulikt i enkelte landsdeler, med Sørlandet som en av de siste. Arten finnes i enormt antall - en liten parkeringsplass eller brolegging kan ha titusener eller mer - og estimering av populasjonsstørrelse er helt vilkårlig. Dette betyr heller ikke så mye; når individtallet er på flere millioner er populasjonen trygg. Arten har nådd sitt potensiale - både i utstrekning og i tetthet - i store deler av landet, men har fortsatt litt rom for ytterligere ekspansjon i fjellbygdene og i nord.

Arten er ettårig. Frøreproduksjonen er meget stor. Fruktene spres med alle typer tråkk (folk, dyr), med alle typer transportmidler (flyspredning har vært antydet på grunn av førstefunn på flyplasser), og med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Arten kan ha sitt norske utspring i Botanisk hage i Oslo, men den må opplagt ha kommet inn på flere andre vis også. Den inntar nå omtrent hver tenkelig type av skrotemark i vid betydning ("konstruert fastmark" i NiN-systemet) og er et vanlig, men underordnet innslag i nesten alle andre naturtyper under skoggrensa, med unntak for vatn, myr og skog. Det er vanskelig å argumentere for at den gjør noen økologisk skade, til tross for mengdene. Det er heller ikke forventet noen økning i mengde eller utbredelse som kunne tilsi at arten vil utgjøre noen risiko i framtida.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Galgeberg - 1865
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Galgeberg - 1865
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nordøst-Asia og nordvestre Nord-Amerika, dvs. nordre Stillehavsområdet.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Europa, i Norge trolig først innført i botanisk hage på Tøyen, Ak Oslo.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "ukjent risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1865 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    31 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    81 - Mørketall: 5
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    198 - Mørketall: 7
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    192 - Mørketall: 10
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    330 - Mørketall: 15
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    114 - Mørketall: 20
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    145 - Mørketall: 50

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens stammer fra det nordre Stillehavsområdet i Nordøst-Asia og nordvestre Nord-Amerika. Arten kom muligens først inn i Norge som dyrket i Botanisk hage på Tøyen, Ak Oslo, men mange tidlige innførsler synes også være med ballast og generell transport, og noen senere kanskje ved møller. Arten har spredt seg jamt og raskt og hadde allerede før 1940 nådd alle fylker, alle utkanter av landet, og opp til 1220 m (Ho Ulvik: Finse). Arten fikk god hjelp av jernbanen; svært mange førstefunn i de enkelte distriktene er på jernbanestasjonen. Funnfrekvensen som reflektert i samlingene var nokså jamt økende fram til ca. 1970, deretter med utflating. I 1970 var arten allerede så vanlig i mange områder at den knapt ble samlet eller notert mer, og etter 1980 gjelder dette nesten alle deler av landet. Fortetningen kom noe ulikt i enkelte landsdeler, med Sørlandet som en av de siste. Arten finnes i enormt antall - en liten parkeringsplass eller brolegging kan ha titusener eller mer - og estimering av populasjonsstørrelse er helt vilkårlig. Dette betyr heller ikke så mye; når individtallet er på flere millioner er populasjonen trygg. Arten har nådd sitt potensiale - både i utstrekning og i tetthet - i store deler av landet, men har fortsatt litt rom for ytterligere ekspansjon i fjellbygdene og i nord.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Land tørrlagt ved regulering av vassdrag

  • Kraft- og ledningsgater

  • lågurt-driftvoll

  • øvre strandberg

  • Stein-, grus- og sandstrand

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Sanddynemark

  • Fugleberg

  • Åpen flomfastmark

  • Åpen skredmark

  • Nakent berg

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år