NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Doronicum macrophyllumkjempegullkurv

Svartelistet

Høy risiko   HI:3ab,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Grovt anslag over antall planter rundt det første dokumenterte etableringsstedet i ST Røros. Hvis arten er tilsvarende aggressiv andre steder, kan individtallet allerede nå komme opp mot 10.000 planter, til tross for bare fire dokumenterte forekomster.
Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Lågurt- og høgstaudeskog, boreal hei, kulturmark i seterregionen og nordpå.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Har ikke data
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Kjempegullkorg Doronicum macrophyllum er en opptil 2 m høg, flerårig urt (høgstaude). Den har frøreproduksjon. Hvert individ produserer tusenvis av frukter hvert år. Fruktene spres med vind, potensielt over lange distanser (kanskje km). Arten stammer fra Kaukasus og ble tatt inn til Norge fra Russland under et tidlig forsøk på å etablere botanisk hage i Tr Tromsø, med oppformering i skogkanten ved Holt forskningsstasjon på Tromsøya. Planten er 1-2 m høg, frodig og attraktiv. Etter hvert som forsøket måtte oppgis, ble plantemateriale distribuert til interesserte hageeiere. Noe landet på Granåsen seter i ST Røros, der planten umiddelbart begynte å spre seg ut i urterike einerkratt, høgstaude-kratt og langs bekk, i tillegg til setervollen og beitemarka rundt. Den skys av dyr og er meget aggressiv. På grunn av det flotte utseendet er den senere spredt til flere setrer og eiendommer i Nord-Østerdalen og Oppdal, og ytterligere spredning kan forventes. Arten startet også å spre seg rundt Holt forskningsstasjon, men her ble den aldri samlet/dokumentert. Forekomstene som nå er kjent i Troms stammer nok fra prøveplantingen på Holt, mens bakgrunnen for en i Fi Porsanger er ukjent. Arten har en enorm frøformering og en stor potensiell framtid i norsk natur. Den forventes å ville fortrenge stedegne arter der den etablerer seg; den er større og mer ekspansiv enn de aller fleste stedegne norske høgstauder, og den er minst like motstandsdyktig mot beitedyr som vår egen tyrihjelm.

Først observert i Norge
ST Røros: Granåsen seter - 1991
Første observerte etablering i Norge
ST Røros: Granåsen seter - 1991
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Kaukasus.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Botanisk hage i Kirovsk (Kolahalvøya), Russland, via forstadie-dyrkning til botanisk hage i Tromsø på Holt forskningsstasjon.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempegullkorg Doronicum macrophyllum ble tatt inn til Norge under et tidlig forsøk på å etablere botanisk hage i Tr Tromsø, med oppformering i skogkanten ved Holt forskningsstasjon på Tromsøya. Planten er 1-2 meter høg, frodig og attraktiv. Etter hvert som forsøket måtte oppgis, ble plantemateriale distribuert til interesserte hageeiere. Noe landet på Granåsen seter i ST Røros, der planten umiddelbart begynte å spre seg ut i einerkratt og langs bekk, i tillegg til setervollen. Den skys av dyr og er meget aggressiv. På grunn av det flotte utseende er den senere spredt til flere setrer og eiendommer i Nord-Østerdalen og Oppdal, og ytterligere spredning kan forventes. Arten startet også å spre seg rundt Holt forskningsstasjon, men her ble den aldri samlet/dokumentert. Forekomstene som nå er kjent i Troms stammer nok fra prøveplantingen på Holt, mens bakgrunnen for den i Fi Porsanger er ukjent. Arten har en enorm frøformering og en stor potensiell framtid i norsk natur.

Naturtyper

  • setertun

  • Kulturmarkseng

  • Boreal hei

  • lågurtskog

  • høgstaudeskog

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år