NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cotula coronopifoliafjæreknapp

Ikke svartelistet

Ingen kjent risiko   NK:1,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 50
Basert på Telling
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Oppgitt individtall i den ene populasjonen kjent i dag.

Forventet levetid konklusjon 5 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: 0%

Kriteriedokumentasjon

Fjæreknapp Cotula coronopifolia kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, ettersom arten har gjort det sammenhengende på en lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal fra 1875 til siste innsamling i 1983 og siste observasjon på 1990-tallet. Området er nå nedbygd og frisert. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmedart i Norge. Men i 2011 ble et funn rapportert inn til Artsobservasjoner fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være (ca.) 50 planter. Funnet må bekreftes med belegg før det fullt ut kan godtas. Hvis planten er riktig bestemt, så har arten kanskje en ny stabil forekomst i Norge. Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Ballast har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det kan tenkes at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Vestfold skyldes tilfeldig spredning med fugl, kanskje fra Danmark.

Fjøreknapp er en ettårig art fra Sør-Afrika. Den er innført og etablert noen få steder i Europa, bl.a. et par i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark. Den har vært etablert i godt over 100 år i Norge (Lærdalsøyra), men er nå sannsynligvis gått ut. Arten har stor frøformering. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil populasjon i brakkvassenger (både i Danmark og Norge). Den synes å ha nyetablert seg i Norge og kan få en ny stabil populasjon, men vil neppe ekspandere og bli noe økologisk problem i norske naturtyper.

Først observert i Norge
SF Lærdal: Lærdalsøra - 1875
Første observerte etablering i Norge
SF Lærdal: Lærdalsøra - 1875
Naturlig opprinnelse
  • Afrika

Sør-Afrika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "lav risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1875 - 1995
    Fylkesforekomst
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    1

  2. Periode
    2005 - 2005
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall forekomster
    1

  3. Periode
    2011 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall individer
    50
    Antall forekomster
    1

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Fjæreknapp Cotula coronopifolia kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, ettersom arten har gjort det sammenhengende på en lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal fra 1875 til siste innsamling i 1983 og siste observasjon på 1990-tallet. Området er nå nedbygd og frisert. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmedart i Norge. Men i 2011 ble et funn rapportert inn til Artsobservasjoner fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være (ca.) 50 planter. Funnet må bekreftes med belegg før det fullt ut kan godtas. Hvis planten er riktig bestemt, så har arten kanskje en ny stabil forekomst i Norge. Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Ballast har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det kan tenkes at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Vestfold skyldes tilfeldig spredning med fugl, kanskje fra Danmark.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • Skrotemark

  • Strandeng og strandsump

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år