NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Conyza canadensishestehamp

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1250000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hestehamp er pr. i dag kjent med minimum 61 forekomster/storpopulasjoner (og med mørketall minst 20) i 14 fylker, hver forekomst med minst 1000 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 1.250.000 individer; det reelle tallet er kanskje en størrelsesorden høgere.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 9,95
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript, 9,95 km/år bygd på modellen med observasjonsfeil. Modellen med prosess-støy gir høgere estimat (10,6 km/år). Lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning; den negative my-verdien fra PVA er helt uforenlig med artens dokumenterte, sterke fortetning over lang tid.

Kriteriedokumentasjon

Hestehamp Conyza canadensis er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som kom inn med ballast i siste halvdel av 1800-tallet, med første funn i Øf Halden (Mølen) og Fredrikstad (Øra) i 1879. Arten synes å ha blitt rimelig stabil fra de første årene, men uten spredning. Alle funn fram til 1920 kan knyttes til ballastplasser - dvs. primære innførselsplasser - i kystbyene i Østfold, Oslo, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, muligens med unntak for et bryggefunn i Ho Bergen i 1920. I perioden 1920-1940 ble arten nesten borte igjen, bare med noen få funn tilknyttet gamle ballastplasser og havner i Østfold, to møllefunn i Te Skien og ST Skaun, og funn på jernbanestasjonen i Øf Fredrikstad i 1936 og 1940. Under krigen var det ikke mulig å botanisere på jernbaneområdene, men i 1944-1945 begynner arten å bli funnet flere steder tilknyttet jernbanen: Drammen stasjon 1945, Loenga i Oslo 1946, Eidanger stasjon i Te Porsgrunn 1951, Borgestad stasjon i Te Skien 1952, og også på et par industristeder på Vestlandet (Ro Sauda 1944, SF Årdal 1953), i tillegg til funn langs Skagerrak-kysten. Økningen kan ha sammenheng med økt import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet, så vanlig at innsamlings- og noterings-hyppigheten avtok allerede i 1970-årene i Oslo og i 1980-årene andre steder på Østlandet. Arten synes ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet fordi den er så ekstremt vanlig på Østlandet der nesten all transport går ut fra. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesareal, men med store muligheter for videre fortetning.

Hestehamp er ettårig med stor frøreproduksjon. Fruktene vindspres over korte til mellomlange distanser (hundremeter til kilometer) og spres dessuten med alle måter for transporter, inkludert med dyr langs tråkk og med folketråkk. Arten er kommet inn som blindpassasjer på en rekke ulike vis (først med ballastjord) og spres videre på samme vis, med veitransporter og jernbane som viktige spredningsårer. Den inntar omtrent bare ulike typer skrotemark og er nå et av de aller mest tallrike byugras sørpå, men også vanlig ellers langs veier og i tettsteder. Til tross for enorme individtall (ofte tusenvis på enhver parkeringsplass og langs enhver gatestump), fortrenger den lite eller ikke andre planter. Den okkuperer mest nisjer som knapt noen andre planter kan innta (sprekker i fortau, midtrabatter, knusktørr grusmark).

Først observert i Norge
Øf Fredrikstad: Øra og Halden: Mølen (begge ballast) - 1879
Første observerte etablering i Norge
Øf Fredrikstad: Øra og Halden: Mølen (begge ballast) - 1879
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt tvers over Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1879 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 5
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Troms
    Antall forekomster
    94 - Mørketall: 10
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    61 - Mørketall: 20
  15. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    219 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    145000
    Utbredelsesområde
    536 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hestehamp Conyza canadensis kom inn med ballast i siste halvdel av 1800-tallet, med første funn i Øf Halden (Mølen) og Fredrikstad (Øra) i 1879. Arten er ettårig og synes å ha blitt rimelig stabil fra de første årene, men uten spredning. Alle funn fram til 1920 kan knyttes til ballastplasser - dvs. primære innførselssteder - i kystbyene i Østfold, Oslo, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, muligens med unntak for et bryggefunn i Ho Bergen i 1920. I perioden 1920-1940 ble arten nesten borte igjen, bare med noen få funn på gamle ballastplasser og i havner i Østfold, to møllefunn i Te Skien og ST Skaun, og funn på jernbanestasjonen i Øf Fredrikstad i 1936 og 1940. Under krigen var det ikke mulig å botanisere på jernbaneområdene, men i 1944-1945 begynner arten å bli funnet flere steder tilknyttet jernbanen: Drammen stasjon 1945, Loenga i Oslo 1946, Eidanger stasjon i Te Porsgrunn 1951, Borgestad stasjon i Te Skien 1952, og også på et par industristeder på Vestlandet (Ro Sauda 1944, SF Årdal 1953), i tillegg til funn langs Skagerrak-kysten. Økningen kan ha sammenheng med økt import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet, så vanlig at innsamlings- og noterings-hyppigheten avtok allerede i 1970-årene i Oslo og i 1980-årene andre steder på Østlandet. Arten synes ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet fordi den er så ekstremt vanlig på Østlandet der nesten all transport går ut fra. Arten har omtrent nådd sit potensielle utbredelsesareal, men med store muligheter for videre fortetning.

Naturtyper

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år