NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Centaurea montanahonningknoppurt
Svartelistet
Høy risiko HI:4ab,2eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 135000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Honningknoppurt er pr. i dag kjent med ca. 270 forekomster (mørketall 10) i 17 fylker (alle unntatt Oppland), hver forekomst med anslagsvis ca. 50 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 135.000 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs my-verdi gir for lågt anslag sett ut fra artens sterke økning i forekomster.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
| Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
|---|
Kriteriedokumentasjon
Honningknoppurt Centaurea montana er en langlevd, flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa. Arten har klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med vind over korte til middels distanser, kanskje også med pattedyr. Arten er kommet inn som hagestaude, trolig på 1800-tallet. Den er en gammel og meget populær hagestaude, med de første funn som forvillet i Ho Bergen 1865 og 1872 og Ro Stavanger 1875. Arten var en sjeldenhet som forvillet - og med lite naturalisering - fram til 1940-tallet da den synes å ha begynt en meget rask ekspansjon (økning med over 300 % fra 1940 til 1960). Dette er kanskje fiktivt, i og med at perioden 1921-1940 er relativt fattig på opplysninger om fremmede arter. Økningen har imidlertid fortsatt med 50-100 % for hvert tiår fram til i dag. Arten inntar nå praktisk talt hele sitt potensielle utbredelsesområde nord til Finnmark og nord/opp til og med deler av nordboreal sone. Det er imidlertid stort rom for ytterligere fortetning.
Honningknoppurt koloniserer forlatte enger, vei- og jernbanekanter, og spesielt skogkanter med invasjon i skogen. Arten har en preferanse for middels til meget næringsrike, friske skogtyper og etablerer seg i en lang rekke slike, fra høgstaude-bjørkeskoger i nord til lågurt-, kalklågurt- og edellauvskoger i sør. Den opptrer i så store mengder, og i så tette bestand, at den fortrenger stedegne planter der den etableres.
- Først observert i Norge
- Ho Bergen: Sverresborg - 1865
- Første observerte etablering i Norge
- Ho Bergen: Sverresborg - 1865
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Sør
Åstrakter og fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1865 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 2 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Aust-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 9 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Aust-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 39 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 73 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 142 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1980 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 200
- Forekomstareal
- 300000
- Utbredelsesområde
- 600
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 271 - Mørketall: 10
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Honningknoppurt Centaurea montana er en gammel og meget populær hagestaude, med de første funn som forvillet i Ho Bergen 1865 og 1872 og Ro Stavanger 1875. Arten var en sjeldenhet som forvillet - og med lite naturalisering - fram til 1940-tallet da den synes å ha begynt en meget rask ekspansjon (økning med over 300 % fra 1921-1940 til 1941-1960). Dette er kanskje fiktivt, i og med at perioden 1921-1940 er relativt fattig på opplysninger om fremmede arter. Økningen har imidlertid fortsatt med 50-100 % for hvert tiår fram til i dag. Arten inntar nå praktisk talt hele sitt potensielle utbredelsesområde: nord til Finnmark og nord/opp til og med deler av nordboreal sone. Det er imidlertid stort rom for ytterligere fortetning.
-
kunstmarkseng-kant
-
Kulturmarkseng
-
Skrotemark
-
bybebyggelse
-
forstads- og hagebybebyggelse
-
uregulert bebyggelse
-
gårdstun
-
vegkant
-
jernbane
-
kirkegård
-
småbregneskog
-
lågurtskog
-
lågurtkalkskog
-
storbregneskog
-
høgstaudeskog
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år