NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Achillea nobilisengryllik

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Engryllik er pr. i dag kjent med 5 forekomster (mørketall 2) i 2 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 200 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 2000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlendt kalkmark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Engryllik Achillea nobilis er en langlevd flerårig, mattedannende plante fra Sør-Europa og Vest-Asia. Arten har klonal vekst og effektiv frøformering. Fruktene spres med vind og dyr, men ikke over lengre distanser. Engryllik er kommet inn til Norge på minst to vis: med såfrø og med korn ved møller. De tidligste funnene – i Ak Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde stabil forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellon 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. Det er derimot noen av de siste forekomstene som er funnet. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Ak Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010), og den har også spredt seg til tre nærliggende øyer. De siste forekomstene kan ikke settes i sammenheng med kornimport, men den på Malmøykalven kan - i hvert fall teoretisk - skyldes innførsel med grasfrø. Arten er relativt varmekrevende, og dens potensielle areal i Norge er kanskje hovedsakelig i indre Oslofjord. Her går den inn på grunnlendt grasmark på kalkgrunn, en sårbar naturtype. De siste 10 årene har den begynt å spre seg på øyene i indre Oslofjord, etter å ha hatt stabil forekomst på Malmøykalven minst siden 1953. Arten danner store, kompakte matter og vil trolig fortrenge stedegne, til dels sårbare planter. Videre spredning på kalkøyene i indre Oslofjord kan forventes.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Hasle - 1872
Første observerte etablering i Norge
Øf Moss: Jeløya - 1874
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Sør-Europa og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1872 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Engryllik Achillea nobilis er kommet inn til Norge på minst to vis, med grasfrø og med korn. Det tidligste funnet - i Ak Oslo: Hasle 1872 - skyldes mest trolig import med grasfrø, og det samme gjelder funn i Øf Moss: Jeløy 1874-1875 og VA Vennesla: Vigeland 1895-1897. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde stabil forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke: Ak Oslo: Vippetangen 1904, Torshov 1914-1923 og videre til gartneri på Storo 1933-1937, Te Skien: Bøle 1904-1991, VA Kristiansand: Grim 1892-1905, Ho Bergen: Hegrenes 1893-1923 og trolig også Vaksdal: Dale 1915, og ST Skaun: Buvik, Pienes mølle 1927-1938. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. Det er derimot noen av de siste forekomstene som er funnet. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Ak Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010), og den har også spredt seg til tre nærliggende øyer: Ak Oslo: Bleikøya 2010 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at populasjonen på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon. Arten er funnet mer eller mindre etablert på nok en lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. De moderne forekomstene i Ak Oslo og Nesodden og VA Kristiansand kan ikke settes i sammenheng med kornimport, men den på Malmøykalven kan - i hvert fall teoretisk - skyldes innførsel med grasfrø. Dette er imidlertid meget usikkert. Arten er mellomeuropeisk og relativt varmekrevende, og dens potensielle areal i Norge er kanskje hovedsakelig i indre Oslofjord. Her går den inn på grunnlendt grasmark på kalkgrunn, en sårbar naturtype. Videre spredning på kalkøyene i indre Oslofjord kan forventes.

Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • industriutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • vegkant

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)