NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pimpinella majorstor gjeldkarve

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 280
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Stor gjeldkarve er pr. i dag kjent med 8 forekomster (mørketall 2) i 3 fylker (Bu, Vf, Fi), hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 320 individer.
Forventet levetid konklusjon 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Stor gjeldkarve Pimpinella major stammer fra Kaukasus og Europa nord til Sør-Skandinavia. Den ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. Det tredje området i Norge der arten er etablert er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg, opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster. Arten vil ha en klar fordel av noe temperaturøkning. Den er etablert i norsk natur, men foreløpig ikke ekspansiv.

Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Delfruktene spres nokså passivt, kanskje litt med dyr. Arten er trolig kommet inn med grasfrø, kanskje fra Danmark-Sverige til Sør-Norge på 1800-tallet, fra Mellom-Europa til Finnmark under andre verdenskrig. Arten er veletablert i Vestfold (Svelvik-området) og Finnmark (Sør-Varanger), kanskje også i Buskerud (Røyken) og Hordaland (Bergen), men har vært ustabil ellers. Den ekspanderer ikke og forventes heller ikke å gjøre det.

Først observert i Norge
Bu Røyken: Hyggen, "Bukten" - 1886
Første observerte etablering i Norge
Bu Røyken: Hyggen, "Bukten" - 1886
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa nord til Sør-Skandinavia, Kaukasus.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1886 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Finnmark
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Finnmark
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Finnmark
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Finnmark
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Stor gjeldkarve Pimpinella major stammer fra Kaukasus og Europa nord til Sør-Skandinavia. Den ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling.Forekomsten står utmerket fortsatt, i 2002 estimert til 200 rosetter. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. Det tredje området i Norge der arten er etablert er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg, opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster. Arten vil ha en klar fordel av noe temperaturøkning. Den er etablert i norsk natur, men foreløpig ikke ekspansiv.

Naturtyper

  • lågurt- kulturmarkskant

  • lågurt- kulturmarkseng

  • vegkant

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyrefor

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år