NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pastinaca sativa sativavillpastinakk

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 160
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Villpastinakk er pr. i dag kjent med ca. 4 forekomster (mørketall 2) i 3 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 160 individer.
Forventet levetid konklusjon 20 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Negativ

Kriteriedokumentasjon

Villpastinakk Pastinaca sativa var. sativa er en toårig urt med frøreproduksjon. Fruktene har en smal vinge og kan kanskje spres litt med vind, men hovedsakelig med ulike transportmidler. Planten kom inn med ballast på sent 1800-tall med de to første funnene i AA Lillesand i 1882 og Øf Fredrikstad: Øra i 1896. De fleste funn fram til 1920-tallet kan knyttes til ballast. Planten gikk noe tilbake fram til 1940, men fikk et oppsving med innførsel med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under krigen. Noen av disse forekomstene holdt seg i hvert fall til ca. 1950. Deretter har det bare gått nedover; arten er i dag kjent fra kanskje 3-4 gamle ballastplasser, fortsatt med god populasjon i Te Kragerø: Valberg og trolig i Øf Fredrikstad og Sarpsborg, men stadig i tilbakegang.

Først observert i Norge
AA Lillesand: Vestre Moland - 1882
Første observerte etablering i Norge
AA Lillesand: Vestre Moland - 1882
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1882 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Telemark
    • Finnmark
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Villpastinakk Pastinaca sativa var. sativa kom inn med ballast på sent 1800-tall med de to første funnene i AA Lillesand i 1882 og Øf Fredrikstad: Øra i 1896. De fleste funn fram til 1920-tallet kan knyttes til ballast. Planten gikk noe tilbake fram til 1940, men fikk et oppsving med innførsel med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under krigen. Noen av disse forekomstene holdt seg i hvert fall til ca. 1950. Deretter har det bare gått nedover; arten er i dag kjent fra kanskje 3-4 gamle ballastplasser, fortsatt med god populasjon i Te Kragerø: Valberg og trolig i Øf Fredrikstad og Sarpsborg, men stadig i tilbakegang.

Naturtyper

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • havn

  • grustak

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyrefor

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år