NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Aethusa cynapiumhundepersille

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hundepersille er pr. i dag rapportert med ca. 325 forekomster (mørketall 3) i 12 fylker, hver forekomst med anslagsvis 100 individer. Dette gir et estimat på ca. 100.000 individer, noe som er altfor lågt. Arten har dette antallet i bygatene i Oslo alene, minst.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Denne gir en kategorisering mer i samsvar med erfaring, mens PVAs my-verdi virker for lav og trolig påvirket av "observasjonsfeil".

c Naturtypekolonisering

  • Berg og ur med lågurt- og høgstaudepreg.

Kriteriedokumentasjon

Det er noe uvisst om hundepersille Aethusa cynapium er hjemlig eller innført i Norge, og dersom den er innført, når. Det som taler for at deler av arten er hjemlig er at den forekommer - og har forekommet lenge - på flere berglokaliteter på Vestlandet, i Ro Hjelmeland og Suldal, Ho Kvinnherad: Sloke og Austrepollen, Jondal: Herand, og Granvin: Joberget (først funnet 1893), og SF Balestrand (først 1877) og Leikanger/Sogndal: Fatlaurane m.m. Fröberg (2010) rekner arten som arkeofytt i disse områdene, men som neofytt ellers. Gunnerus (1776) nevner arten, men uvisst om etablert. Arten er morfologisk og taksonomisk variabel, men vi er ikke sikre på at behandlingen hos Fröberg (2010) - som tre varieteter - dekker variasjonen. Uansett så har arten ekspandert jamt og sikkert siden første halvdel av 1800-tallet, siden før 1900 med stabil forekomst i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Sogn og Fjordane (noe mer ustabil i det meste av Rogaland), med nokså hyppig forekomst i ST Trondheim, og med tilfeldige strøfunn i innlandet (Hedmark) og nordpå. Arten synes å ha nådd sitt potensielle utbredelseområde for lenge siden, i senere år kanskje også sin potensielle tetthet.

Arten er ettårig eller toårig (berg/ur-plantene på Vestlandet er toårige) med rikelig frøformering. Fruktene spres passivt, men henger lett på dyr. Arten kan ha hjemlige populasjoner, muligens som en egen rase, i ur og rasmarker vestpå, men hoveddelen er innført med ballastjord og ulike transporter sørfra. Arten ekspanderte meget raskt gjennom 1800-tallet og hadde rundt 1900 omtrent samme hovedmønster som i dag. Bortsett fra de nevnte plantene i berg og ur, inntar arten sjelden annet enn skrotemark i vid betydning. Der er den til gjengjeld meget vanlig i visse områder: Ak Oslo med nærområder og kystbyene til og med Vest-Agder. Den utgjør ingen økologisk risiko i norsk natur.

Dersom det kan dokumenteres at forekomstene i berg og ur i Rogaland - Sogn hører til en taksonomisk gjenkjennbar, stedegen rase, så kan dette påvirke risikovurderingen. Dersom innførte raser av hundepersille er interfertile med den mulig stedegne rasen, så er potensialet for genetisk forurensning av et stedegent, meget sjeldent og potensielt rødlisterelevant takson til stede. En årsak til at mulige raser av hundepersille ikke er vurdert i Norsk rødliste 2010 er at rødlista ikke tok hensyn til varieteter (bare til arter og underarter), og at rasene av denne arten tradisjonelt har vært beskrevet som varieteter (jfr. Fröberg 2010).

Først observert i Norge
Se Gunnerus (1776) - -1800
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "Christiania" og VA Kristiansand: Kristiansand - 1820-1850
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa nord til Sør-Skandinavia, Kaukasus.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 5
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 3
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    67 - Mørketall: 3
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    92 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    113 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    202 - Mørketall: 3
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    275 - Mørketall: 3
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    325 - Mørketall: 3
  17. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    222 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    100000
    Utbredelsesområde
    564 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det er noe uvisst om hundepersille Aethusa cynapium er hjemlig eller innført i Norge, og dersom den er innført, når. Det som taler for at deler av arten er hjemlig er at den forekommer - og har forekommet lenge - på flere berglokaliteter på Vestlandet, i Ro Hjelmeland og Suldal, Ho Kvinnherad: Sloke og Austrepollen, Jondal: Herand, og Granvin: Joberget (først funnet 1893), og SF Balestrand (først 1877) og Leikanger/Sogndal: Fatlaurane m.m. Fröberg (2010) rekner arten som arkeofytt i disse områdene, men som neofytt ellers. Gunnerus (1776) nevner arten, men uvisst om etablert. Arten er morfologisk og taksonomisk variabel, men vi er ikke sikre på at behandlingen hos Fröberg (2010) - som tre varieteter - dekker variasjonen. Uansett så har arten ekspandert jamt og sikkert siden første halvdel av 1800-tallet, siden før 1900 med stabil forekomst i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Sogn og Fjordane (noe mer ustabil i det meste av Rogaland), med nokså hyppig forekomst i ST Trondheim, og med tilfeldige strøfunn i innlandet (Hedmark) og nordpå. Arten synes å ha nådd sitt potensielle utbredelseområde for lenge siden, i senere år kanskje også sin potensielle tetthet.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Frøberg, L. 2010. Aethusa L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. - The Swedish Museum of Natural History, Stockholm. 173-177
    • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
Naturtyper

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • svak lågurt-rasmarkeng

  • lågurt-rasmarkeng

  • jordskred-eng

  • lågurtskog

  • høgstaudeskog

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år