NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Hordeum jubatumsilkebygg

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 9000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Silkebygg er pr. i dag kjent med 35 forekomster (mørketall 5) i 6 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer. Dette gir et estimat på ca. 9000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Ingen
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis fortetning. Arten har vært tilnærmet stabil i nesten 100 år. Den relativt sterkt negative my-verdien fra PVA samsvarer ikke med funndata.

c Naturtypekolonisering

  • Tørre, åpne saltanrikete bakker og skråninger i de tørreste dalførene ("saltbitterjord"-områdene).

Kriteriedokumentasjon

Silkebygg Hordeum jubatum er et nokså kortlevd, flerårig gras med tuevekst. Den har stor og trygg frøreproduksjon, og fruktene har lange snerp som sikrer spredning med vind og med dyr, det siste over potensielt lengre distanser. Silkebygg er en meget hardfør plante, utmerket vel i stand til å reprodusere og danne populasjon i Norge. Den kommer fra tørre strøk i Nord-Amerika og Nordøst-Asia og har sine beste forhold i innlandet på Østlandet, og kanskje i indre Troms og Finnmark dersom den noen gang kommer seg dit. Den er kommet inn på flere ulike vis, men mye tidlig innførsel synes å ha skjedd med ballastjord dumpet i sjøen og med korn ved møller. Den første dokumenterte forekomsten i Norge, i Mulevika ved Holmestrand i Vf Re i 1847, ble stabil og ble observert i hvert fall fram til 1980-tallet. Ellers synes arten å ha vært noe ustabil i hele landet fram til 1930-tallet. Da ble den funnet for første gang i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen - i Op Skjåk i 1934 - og siden har den vært nokså hyppig og helt stabil i Vågå, Lom og Skjåk, under miljøforhold svært like de den kommer fra i Canada, Alaska og Chukotka. Her har den etablert seg på tørre, åpne bakker og skråninger i den regionen i Norge som har omfattende arealer med saltbitterjord (øvre Gudbrandsdalen). Den er blitt et regulært innslag i tørrbakkene, men gjør trolig liten eller ingen økologisk skade. Stabil eller i hvert fall semi-stabil forekomst har arten i Akershus/Oslo, Hedmark (kanskje, Mjøsområdet), Oppland (øvre Gudbrandsdalen), Buskerud (Ringerike) og Vestfold. Ellers i landet kommer og går den. Den har ikke hatt noen betydelig endring i funnfrekvens de siste 70 årene og har trolig nådd sitt potensiale i Norge (bortsett fra at den kunne slå til i indre Troms og Finnmark hvis de riktige proveniensene kom inn).

Først observert i Norge
Vf Holmestrand: "ved Stranden i Nærheden af Holmestrand" [Mulevika] - 1842
Første observerte etablering i Norge
Vf Holmestrand: Mulevika - 1842
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nord-Amerika og Nordøst-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1842 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    44 - Mørketall: 3
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    31 - Mørketall: 5
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Troms
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Silkebygg Hordeum jubatum er en meget hardfør plante, utmerket vel i stand til å reprodusere og danne populasjon i Norge. Den kommer fra tørre strøk og har sine beste forhold i innlandet på Østlandet, og kanskje i indre Troms og Finnmark dersom den noen gang kommer seg dit. Den er kommet inn på flere ulike vis, men mye tidlig innførsel synes å ha skjedd med ballastjord dumpet i sjøen og med korn ved møller. Den første dokumenterte forekomsten i Norge, i Mulevika ved Holmestrand i Vf Re i 1847, ble stabil og ble observert i hvert fall fram til 1980-tallet. Ellers synes arten å ha vært noe ustabil i hele landet fram til 1930-tallet. Da ble den funnet for første gang i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen - i Op Skjåk i 1934 - og siden har den vært nokså hyppig og helt stabil i Vågå, Lom og Skjåk, under miljøforhold svært like de den kommer fra i Canada, Alaska og Chukotka. Stabil eller i hvert fall semi-stabil forekomst har arten i Akershus/Oslo, Hedmark (kanskje, Mjøsområdet), Oppland (øvre Gudbrandsdalen), Buskerud (Ringerike) og Vestfold. Ellers i landet kommer og går den. Den har ikke hatt noen betydelig endring i funnfrekvens de siste 70 årene og har trolig nådd sitt potensiale i Norge (bortsett fra at den kunne slå til i indre Troms og Finnmark hvis de riktige proveniensene kom inn).

Naturtyper

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • gårdstun

  • vegkant

  • havn

  • sandtak

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

I delen av Nord-Grudbrandsdalen - der arten har sine største og best etablerte forekomster - er den knyttet til saltbitterjordslokaliteter. Vi har hatt problemer med å finne denne naturtypen i NiN-systemet.

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år