NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Glyceria grandismøllesøtgras

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1100
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Møllesøtgras er pr. i dag kjent med 11 forekomster (mørketall 2) i 10 fylker, hver forekomst med minimum 50 individer (ramets) i snitt. Dette gir et minimumsestimat på 1100 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat - høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning, avrundet til 50%.

c Naturtypekolonisering

  • Fulldyrket og overflatedyrket eng, flommarkseng.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Møllesøtgras Glyceria grandis er et langlevd flerårig gras, storvokst (opp til 1,5 m), med klondannelse ved jordstengler. Den frøreproduserer, og fruktene spres med vatn, trolig også med vadefugler. Arten stammer fra Nord-Amerika og er kommet som forurensning med korn og såfrø, kanskje også bevisst innsådd som fôrgras. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere over store deler av Sør-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, om enn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.

Møllesøtgras etablerer seg i dyrket eng og i flommarkeng, foreløpig med de mest stabile bestandene i innlandet østpå, kanskje også i Trøndelag. Den fortrenger andre arter der den slår seg til.

Først observert i Norge
ST Skaun: Buvik, Pienes mølle - 1918
Første observerte etablering i Norge
ST Skaun: Buvik, Pienes mølle - 1918
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt tvers over Nord-Amerika (trans-amerikansk), vikarierende art for den eurasiatiske kjempesøtgras Glyceria maxima.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1918 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    170000
    Utbredelsesområde
    64 - Mørketall: 1,5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Møllesøtgras Glyceria grandis kom - som det norske navnet antyder - først inn med korn ved møller. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere over store deler av Sør-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, omenn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.

Naturtyper

  • Åker og kunstmarkseng

  • Skrotemark

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Åpen flomfastmark

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år