NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Echinochloa crus-gallihønsehirse

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 60000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hønsehirse er pr. i dag kjent med 117 forekomster (mørketall 10) i 7 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer. Dette gir et estimat på ca. 60.000 individer.
Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag. PVA gir >1000 år, men tar ikke hensyn til ustabiliteten.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg - moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning avrundet til 50%. PVAs my-verdi (-0,021) er ikke forenlig med observert sterk og pågående fortetning som uttrykt i den prosentvise raten.

c Naturtypekolonisering

  • Fulldyrket åker og eng.

Kriteriedokumentasjon

Hønsehirse Echinochloa crus-galli antas å være tropisk-subtropisk, fra Afrika og Asia. Den brukes noe til fuglefôr i dag. I Norge er den kommet inn med ballast, ved møller, og som forurensning i såfrø (korn, gras, grønnsaker). I perioden fra første funn i 1878 (på ballast i Øf Fredrikstad) fram til 1970 var arten sjelden og så påfallende at den ble samlet også av folk som ikke var spesielt interessert i gras. Det synes å ha vært en sparsom, men jamn innførsel med såfrø og ved møller over store deler av landet, nord til Nord-Trøndelag, men med hovedtyngden rundt Oslofjorden (Østfold, søndre Akershus med Oslo, Vestfold). Fra 1988 har arten nærmest eksplodert som åkerugras rundt ytre Oslofjord og er blitt stabil og problematisk. Den bekjempes nå i åkrer. Vi antar stabil forekomst bare i fylkene Østfold og Vestfold, men i mange kommuner (med første stabilisering i parentes): Øf Halden (2003), Sarpsborg (2009), Hvaler (2006), Fredrikstad (1998), Råde (2008), Rygge (1992) og Moss (1988); Vf Tønsberg (2000), Stokke (2000), Sandefjord (2000) og Larvik (1991). Arten synes å ha hatt to utgangspunkt i Østfold, i Moss og Fredrikstad, og ett i Vestfold, i Larvik. Det er mulig at arten bare har potensiale for stabil og stor populasjon i disse områdene.

Hønsehirse er et ettårig gras med meget stor frøproduksjon. Fruktene spres passivt, men utbredelses- og spredningsmønstrene tyder sterkt på lokal spredning med landbruksredskaper. Arten er kommet inn som blindpassasjer med ulike transporter og med korn, grasfrø og fuglemat. Den er ekspansiv og begynner å bli et seriøst ugras i korn- og grønnsakåkrer, men går ikke inn i mindre påvirkete naturtyper. Den forventes heller ikke å gjøre det i framtida.

Først observert i Norge
Øf Fredrikstad: Fredrikstad (ballast) - 1878
Første observerte etablering i Norge
Øf Moss: Fuglevik, i åker - 1988
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia

Sannsynligvis fra tropisk Afrika og Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1878 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 5
  13. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    117 - Mørketall: 10
    Utbredelsesområde
    300 - Mørketall: 3
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Rogaland
    Antall forekomster
    69 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hønsehirse Echinochloa crus-galli antas å være tropisk-subtropisk, fra Afrika og Asia. Den brukes noe til fuglefôr i dag. I Norge er den kommet inn med ballast, ved møller, og som forurensning i såfrø (korn, gras, grønnsaker). I perioden fra første funn i 1878 (på ballast i Øf Fredrikstad) fram til 1970 var arten sjelden og så påfallende at den ble samlet også av folk som ikke var spesielt interessert i gras. Det synes å ha vært en sparsom, men jamn innførsel med såfrø og ved møller over store deler av landet, nord til Nord-Trøndelag, men med hovedtyngden rundt Oslofjorden (Østfold, søndre Akershus med Oslo, Vestfold). Fra 1988 har arten nærmest eksplodert som åkerugras rundt ytre Oslofjord og er blitt stabil og problematisk. Den bekjempes nå i åkrer. Vi antar stabil forekomst bare i fylkene Østfold og Vestfold, men i mange kommuner (med første stabilisering i parentes): Øf Halden (2003), Sarpsborg (2009), Hvaler (2006), Fredrikstad (1998), Råde (2008), Rygge (1992) og Moss (1988); Vf Tønsberg (2000), Stokke (2000), Sandefjord (2000) og Larvik (1991). Arten synes å ha hatt to utgangspunkt i Østfold, i Moss og Fredrikstad, og ett i Vestfold, i Larvik. Det er mulig at arten bare har potensiale for stabil og stor populasjon i disse områdene.

Naturtyper

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyrefor

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år