Elodea nuttalliismal vasspest

1. Periode

   2005 - 2011

   Fylkesforekomst

   • Rogaland
   • Hordaland

   Antall forekomster

   3 - Mørketall: 2

2. ---

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Første lokalitet for smal vasspest Elodea nutttalli i Norge var Fuglestadåna (Brusandåna), utløpselva til Bjårvatn i Ro Hå, hvor arten ble registrert i 2005 (herbariebelegg ved K.A. Lye) eller 2006 (Imsland 2008). Sommeren 2006 ble den også funnet i selve Bjårvatn (Mjelde 2006). Smal vasspest fantes i 2008 i dybdeområdet 0.5-2 m, med de største bestandene på 1-1,5 m dyp (Mjelde 2009). Den store utbredelsen i Bjårvatnet tydet på at planten hadde vært i innsjøen noen år. Masseforekomsten i Bjårvatn antyder dessuten at denne arten kan danne store be­stander i mindre kalkrike innsjøer enn det som er registrert for vasspest Elodea canadensis (Mjelde 2009). Sommeren 2009 ble det registrert smal vasspest i Ådlandsvatn på Stord (Ho Stord; Mjelde, pers.obs). Begge de norske lokalitetene med smal vasspest har direkte utløp til havet gjennom korte utløpselver.

Vi antar at smal vasspest er spredt til Norge med mennesker, kanskje med fuktige fiskeredskaper eller med levende agn. Nærmeste lokalitet for smal vasspest utenfor Norges grenser ser ut til å være ved Ålborg i Danmark (www.fugleognatur.dk) og ved Gøteborg i Sverige (www.Artportalen.se).

Vi anser spredning direkte fra utlandet til Årdalsvatn som minst like sannsynlig som spredning fra Bjårvatn.

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somre, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad m.fl. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isedekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest-artene (Asaeda et al 2001, Mckee et al 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av de mer varmeelskende artene - f.eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug m.fl. (2009) har vasspest potensiale til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en årlig temperaturøkning (lufttemperatur) på 1.58^oC, og økt vinter- og sommertemperaturer på hhv. 1.94^oC og 1.24^oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland, med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Smal vasspest er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. I Europa ble smal vasspest først rapportert fra England i 1914, men ble den gang identifisert som Hydrilla verticillata og først bestemt til smal vasspest i 1974. De første funn i Belgia ble gjort i 1939, i Nederland i 1941 og i Tyskland i 1953 i en botanisk hage. Smal vasspest ble først funnet i Danmark i 1974, i Irland i 1984, i Sverige i 1991 (Anderberg 1992) og i Norge i 2005 (Imsland 2008). Den er ikke registrert i Finland. De siste 20 årene har smal vasspest blitt mer og mer utbredt i Europa og på flere lokaliteter har den erstattet vasspest. For eksempel er den nå den vanligste av Elodea-artene ved bredden av Rhinen (Greulich & Tremolieres 2006). I England er det indikasjoner på at smal vasspest erstattes eller utkonkurreres av en annen fremmed art: Lagarosiphon major (Josefsson 2010).