NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Elodea canadensisvasspest

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,4df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 4   I mer enn 5 % av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Finnes pr. nov. 2011 i 102 lokaliteter (innsjøer og elver).

Estimert bestandsstørrelse (dvs. antall lokaliteter) er basert på: herbariebelegg (datafil satt sammen av R. Elven), oversikt fra Artsdatabanken (artskart), rapporter (først og fremst NIVA), artikler (Blyttia) og enkelt observasjoner (egne eller andre, nye, f.eks. nye lokaliteter på Vestlandet og N-Trøndelag). Individtall er umulig å beregne, men i millionklassen. Totalt skjønnsmessig satt til 1 million.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 8,74
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Basert på en analyse av spredning nedover Drammensvassdraget, fra Jarenvatn til Drammensfjorden (Mjelde notat), kan naturlig spredningshastighet settes til 4,4 km/år.

    Anslått introduksjon i Jarenvatn 1956 (Rørslett 1977). Spredningen nedover i vassdraget er fulgt og vurdert av bl.a. Rørslett 1969, Lye 1971, Hongve 1973, Rørslett 1977, Rørslett og Berge 1986, Mjelde og Hvoslef 1985, Mjelde og Hvoslef 1986.

    Dette er det beste materialet vi har for naturlig spredningshastighet i Norge.

    R-skriptet gir en spredningshastighet på 8,74 km/år (kategori 2). Kurven er sigmoid, men med bare svak avflatning.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg sett ut fra funndataene.

c Naturtypekolonisering

  • Innsjøer, først og fremst middels kalkrike (4-20 mg Ca/l) - kalkrike (> 20 mg Ca/l), mesotrofe - eutrofe (dvs. middels - høyt innhold av fosfor og nitrogen). Danner bestander bl.a. i den trua naturtypen kalksjøer.

    Også funnet i sakteflytende elver, bakevjer o.l.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Dokumentert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Dokumentert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Dokumentert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kroksjøer, meandere og flomløp
    • Klar intermediær innsjø
    • Kalksjø
    • Kalkrike dammer og tjern

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Elveløp
    • LD: Innsjø
    • NA Ferskvannssystemer: Eufotisk ferskvannsbløtbunn

Kriteriedokumentasjon

Vasspest Elodea canadensis er en kortlevd flerårig vannplante. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten vegetativt ved fragmenter. Arten er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert klima. Til Norge kom den på 1920-tallet og ble første gang registrert i Østensjøvatn (Oslo) i 1925. Det er usikkert hvordan vasspesten kom til Østensjøvatn, men temmelig sikkert ved hjelp av mennesker (se Fægri 1993), kanskje med utkast fra akvarier. De første ti-årene etter skjedde det svært lite – få nye lokaliteter ble registrert, og de fleste var i små vassdrag med kort vei til havet eller isolerte innsjøer/dammer. Fra 1960-70 økte antall vasspest-lokaliteter kraftig. De fleste nye lokalitetene i denne perioden har usikker opprinnelse, men flere (de fleste?) skyldes nok mennesker. I tillegg får vi nå flere nedstrøms-lokaliteter (først og fremst fra Jarenvatn og nedover Drammens­vassdraget). Den kraftige økningen i antall lokaliteter fra 1970 skyldes først og fremst passiv spredning nedover vassdragene. Spredning med mennesker blir sannsynligvis viktig i hvert fall i 80-årene, folk er blitt mer mobile og flytter båter, fiskeredskap mm. mellom vassdrag (Mjelde, upubl ). I 2011 er det registrert 102 lokaliteter med vasspest, fordelt på 12 fylker. Hoved­utbredelsen er i Oslo-Akershus og Oppland-Buskerud.

Planten finnes først og fremst i middels kalkrike (4-20 mg Ca/l) – kalkrike (> 20 mg Ca/l) innsjøer og sakteflytende elver. Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels næringsrike-næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann) eller i mer næringsrike områder i oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde m.fl. 2011).

Data for perioden 1979-2004 viste at den truete og rødlistete arten mjukt havfruegras Najas flexilis ble kraftig fortrengt og nesten forsvant i Steinsfjorden etter at vasspest dukket opp der. Analyser viser at nedgangen for mjukt havfruegras sannsynligvis skyldes vasspest, i første rekke pga. næringsutarming av sedimentet og endrete CO2-forhold, samt utskygging (Mjelde m.fl. 2012). Samme undersøkelse viste en fortrengning også av andre stedegne arter.

Vi antar at det er sannsynlig at > 10 % av arealet av svært kalkrike innsjøer vil kunne være kolonisert av vasspest etter 50 år.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Østensjøvatn - 1925
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Østensjøvatn - 1925
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt tvers over Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Usikkert hvordan vasspesten kom til Østensjøvatn, men temmelig sikkert ved hjelp av mennesker (se Fægri 1971).

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Ble vurdert i Norsk svarteliste 2007 (høy risiko). Står på Svartelista i en rekke europeiske land.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1925 - 1930
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1931 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1941 - 1950
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1951 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1970
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2
  11. Periode
    1971 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 1,5
  13. Periode
    1981 - 1990
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 1,5
  15. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    79 - Mørketall: 1,5
  17. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    102 - Mørketall: 1,3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Vasspest Elodea canadensis er kommet inn fra 1925 og har hatt en langsom, men jamn og aksellererende økning i forekomster og mengde. På grunn av oppmerksomheten rundt arten, samt at den sannsynligvis ikke spres med fugl, antar vi at de registrerte lokalitetene omfatter minst halvparten av den reelle forekomsten i Norge; vi bruker derfor låge mørketall.

Muligens har vi 5 utgangslokaliteter i Norge, dvs. lokaliteter hvor det er mulig/sannsynlig at vasspesten er introdusert direkte, og ikke spredt fra andre lokaliteter i Norge. Østensjøvatn (Ak Oslo) og dammen ved Borregård (Øf Sarpsborg) virker opplagte, men har muligens samme opphav? Østensjøvatn har sannsynligvis dannet opphav til andre lokaliteter i Oslo-området. Det er mulig at både Jarenvatn (Op Gran) og Hilleslandsvatn (Ro Karmøy) er primærlokaliteter, men arten kan være spredt fra øst-norske lokaliteter. Imidlertid antar vi at disse danner opphav til lokalitetene i hhv Østlandsområdet (Oppland og Buskerud) og Sør-Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Introduksjonen i Liavatn (NT Frosta) skyldes sannsynligvis tømming av akvarium (Fremstad 2010). Vasspest er videre spredt ved flytting av planter og torv fra Liavatn til fangdam i Hovdansvatn (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag).

De fleste nye lokalitetene i perioden 1960-70 har usikker opprinnelse, men vi antar at flere skyldes spredning med mennesker. I tillegg får vi nå flere nedstrøms-lokaliteter (f.eks. fra Jarenvatn og nedover Drammens­vassdraget). Den kraftige økning i antall lokaliteter fra 1970 skyldes først og fremst passiv spredning nedover vassdragene. Spredning med mennesker blir viktig i hvert fall i 80-årene; folk er blitt mer mobile og flytter båter mm. mellom vassdrag. Flere av lokalitetene med usikker opprinnelse skyldes sannsynligvis også menneskespredning.

Vasspesten vil spres videre fra de nye lokalitetene på Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels til meget næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann i Ak Oslo) eller i mer næringsrike lokaliteter i oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet i Ak Nittedal), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde m.fl. 2011).

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somre, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad m.fl. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isedekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest (Asaeda et al 2001, Mckee et al 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av mer varmeelskende arter - f. eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug m.fl. (2009) har vasspest potensiale til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en økning i årsmiddeltemperatur (lufttemperatur) på 1,58oC, og økte vinter- og sommertemperaturer på hhv. 1,94oC og 1,24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Elodea canadensis er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert klima. Vasspest er der vanlig i innlandet rundt de store sjøene, i St Lawrence-dalen og på Stillehavskysten.

Vasspesten ble først observert i Europa i 1836, i en dam i Irland, hvor den allerede hadde vokst en tid. Arten er siden spredt til en rekke europeiske land og ble først rapportert fra Skottland i 1854, fra Tyskland, nær Berlin i1859 og fra Polen omkring 1860. De første funn av arten i Skandinavia er fra Danmark i 1870, Sverige i 1871 og Finland rundt 1870. I Finland ble vasspest plantet i den botaniske hagen i Helsinki og herfra har planten spredt seg videre til hele landet. Vasspest ble først observert i den europeiske delen av Russland i 1880, i Latvia i 1872, i Litauen i 1884 og i Estland i 1905. Vasspest er vidt utbredt over hele verden og betraktes som et skadelig ugras i hele Europa, Asia, Afrika, Australia og New Zealand (Bowmer et al. 1995).

Vasspest finnes nå i hele Europa med unntak av Island, Grønland, Færøyene, Svalbard og Jan Mayen. I Danmark er arten vanlig overalt (Moeslund et al. 1990). I Sverige finnes den i hele den sørlige og sentrale delen av landet og langs kysten av Nord-Sverige (Larson & Willén 2006). I Finland er vasspest svært vanlig i mange innsjøer og tjern i den søndre delen av landet, og utbredelsen øker stadig (Kurtto et al. 2001). Vasspest er sjelden funnet i brakt vann, men er funnet i kunstige inn­hegninger i bukter både langs den svenske og den finske kysten av Bottenviken (Josefsson 2010).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Faafeng, B. m.fl. 1981. Randsfjorden. Hovedrapport. NIVA-rapport lnr. 1342.
    • Rørslett, B. 1969. Spredning av vasspest, Elodea canadensis Michx., på Østlandet 1961-68. Blyttia 27: 185-193.
    • Mjelde, M., Hvoslef, S. 1986. Undersøkelser i Drammensfjorden 1982-1984. Delrapport 2: Høyere vegetasjon NIVA-rapport lnr 1818
    • Rørslett, B. 1995.. Vasspest, Elodea canadensis Michx, funnet på Vestlandet. Blyttia 53: 169-176.
    • Brandrud, T.E., Mjelde, M. 1999.. Vasspest (Elodea canadensis). Effekter på biologisk mangfold. NIVA-rapport lnr. 4075-99.
    • Fremstad, E. 2011.. Vasspest Elodea canadensis: første funn i Midt-Norge. Blyttia 69 (1): 56-58.
    • Hongve, D. 1973.. Vasspest, elodea canadensis Michx. i Jevnaker. Blyttia 31 (1): 17-18.
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Mjelde, M., Berge, D., Edvardsen, H. 2011.. Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning. På høring
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Rørslett, B. 1977. Vasspest (Elodea canadensis) på Østlandet fram til 1976. Blyttia 35: 61-66.
    • Rørslett, B. 1995. Vasspest, Elodea canadensis Michx, funnet på Vestlandet. Blyttia 53: 169-176
    • Mjelde, M., Lombardo, P., Johansen, S.W., Berge, D. 2012. Mass invasion of Elodea canadensis Michx –Impact on biodiversity (subm.)

  2. Annet

    • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Fægri, K. 1993. Hvorledes kom vasspesten til Norge? Blyttia 51:23-24.
    • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Lye, K.A. 1971. Spreiinga av Elodea canadensis i Noreg. Blyttia 29 (1): 19-24.
    • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Rørslett, B., Berge, D. 1986. Vasspest (Elodea canadensis) i 1980-åra. Blyttia 44: 119-125.
Naturtyper

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • intermediær humussjø

  • klar roligflytende kalkrik elv

  • Eufotisk ferskvannsbløtbunn

  • klar moderat kalkfattig roligflytende elv

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med fisk

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyrefor

  • Utilsiktet spredning - Fra jakt og fiske

  • Utilsiktet spredning - Fra privatpersoners aktivitet

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med ferie- og fritidsutstyr

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Med fritidsbåt

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra akvarier