NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Delphinella abietis

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid Arten er kommet for å bli i norsk natur

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

Kriteriedokumentasjon

Soppen som angriper skudd av edelgran er vel etablert i Norge. Den opptrer i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger (Jørstad 1925, 1945; Nedkvitne 1966; Solheim & Skage 2002). Det ansees som sannsynlig at arten etablerer seg også der edelgran naturaliseres. Arten er en spesielt stor skadegjører særlig i juletre- og pyntegrøntproduksjon (Solheim & Skage 2002). Den sekundære spredningen fra introduksjonspunktene skjer trolig ikke over så lange avstander, men den er trolig i hovedsak spredd rundt omkring i Norge med infisert plantemateriale (Nedkvitne 1966). Spredningen av forvillet edelgran er imidlertid langsom, og dermed blir spredningshastigheten av Delphiella abietis ut i norsk natur også lav.

Først observert i Norge
Fana, Bergen, Hordaland - 1906
Første observerte etablering i Norge
Fana, Bergen, Hordaland - 1906
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent
Kom til Norge fra
  • Ukjent

Trolig kommet med importert masteriale av edelgran

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1900 - 1949
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag

  2. Periode
    1950 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Soppen er vel etablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger. Om edelgran naturaliseres vil den være der.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Ukjent

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
    • Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
    • Nedkvitne K. 1966. Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
    • Solheim H & Skage J-O 2002.. Losses caused by the needle blight fungus Delphinella abietis in a greenery trial of Nobel fir in western Norway. Forest Pathology 32: 373-377.
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

  • Kulturmark

Er ofte funnet blant annet i hekker og planteskoler, men i svært mange bestand av plantet edelgran. Vil også kunne opptre i skoger med naturalisert edelgran.