NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Phaeolepiota aureagullskjellsopp
Svartelistet
Høy risiko HI:4a,2eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 2 Mer enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 240 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | 120 forekomster x mørketall 2 |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | Arten er kommet for å bli i norsk natur |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år:
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
ukjent
c Naturtypekolonisering
-
Næringsrike skogtyper, kulturlandskap, hagemarkskog.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
| Romlig fortrengning av stedegne arter | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Har ikke data |
|---|---|
| Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Har ikke data |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Kulturmarkseng
- Lågurt-grankalkskog
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- LD: Skogsbekkekløft
- NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
- NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng
- NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
Kriteriedokumentasjon
Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) ser ut fra historikken å ha opprinnelse som klart innført art i hager og parker. De første funnene fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til omtrent 1980 er praktisk talt alle fra sterkt kulturbetingete lokaliteter nær hus og bebyggelse. Etter 1970 begynner soppen å utbre seg, først i hager og parker og plener, og etter 1980 også i ulike, næringsrike skogtyper. Utbredelsen skjer tydelig nordover. Det er en saprotrof art med kraftig vekst og sporeproduksjon.
Invasjonspotensial: Det er til nå kjent 120 forekomster, men sikkert flere da soppen ofte kommer inn på soppkontroller uten å bli registrert. Ut fra økologi og spredningshistorikk synes arten å ha stort potensial for videre spredning og etablering.
Økologisk effekt: Den viktigste økologiske effekten er at soppen kan konkurrere ut naturlige sopparter med liknende økologi. Den økologiske effekten på natur og andre sopparter vurderes som middels.
- Først observert i Norge
- Hordaland: Bergen: Musehaven - 1900-1949
- Første observerte etablering i Norge
- Hordaland: Bergen: Musehaven - 1900-1949
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1912 - 1939
- Fylkesforekomst
-
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 2 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1940 - 1949
- Fylkesforekomst
-
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 2 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1950 - 1959
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 9 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1960 - 1969
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1970 - 1979
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 20 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1980 - 1989
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Vestfold
- Telemark
- Hordaland
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 19 - Mørketall: 20
-
- Periode
- 1990 - 1999
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Troms
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2000 - 2012
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 33 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Soppen bør ut fra tabellen over sees på som introdusert og med stort spredningspotensiale
Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet
Ukjent, men ut fra opptreden i Norge, bør den forventes å ha liknende oppførsel i andre nordiske land. Det må dog settes grense mot land der soppen kan være naturlig.
Referanser
-
Publikasjoner
- Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica
-
URI
- http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
-
lågurtkalkskog
- Bartrær
- Boreale lauvtrær
- Pil og vier (Salix)
-
småbregnefuktskog
- Bartrær
- Boreale lauvtrær
- Pil og vier (Salix)
-
storbregneskog
- Bartrær
- Boreale lauvtrær
- Pil og vier (Salix)
-
lågurtskog
- Bartrær
- Edellauvtrær
- Boreale lauvtrær
- Pil og vier (Salix)
-
park
-
kirkegård
-
bybebyggelse
-
forstads- og hagebybebyggelse
-
uregulert bebyggelse
-
graskompost
-
plenkompost
-
lauvkompost
-
strøfall på skyggefulle steder
-
Utilsiktet spredning - Fra hagebruk
(Pågående) -
Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager
(Kun historisk) -
Utilsiktet introduksjon - Med jord
(Pågående) -
Utilsiktet introduksjon - Med hageavfall/avfall fra gartneri eller planteskole
(Pågående) -
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående) -
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)