NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Agaricus bitorquisbysjampinjong

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

10 individer x mørketall 10
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid Arten er kommet for å bli i norsk natur

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

c Naturtypekolonisering

  • Kan gå ut på tørre voksteder som tørrbakker, tørre kulturpåvirkete steder, tørr skog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Har ikke data

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark

Kriteriedokumentasjon

Artsinfo:

Bysjampinjong (Agaricus bitorquis) vokser først og fremst i byer og større tettsteder. Den er blitt berømt som en av de soppne som kan bryte seg opp av asfalt. Soppen er saprotrof og mulig bundet til kalk. På grunn av at primærhabitatene er byer blir soppen vurdert som opprinnelig introdusert, men kan ha vært introdusert tidlig i historien.

Invasjonspotensial:

Det er kjent 10 forekomster, men soppen er nok sett flere steder uten innsamling. Den synes å være ganske lokal der den fins og virker ikke som om den sprer seg særlig.

Økologisk effekt:

Foreløpig vurdert som liten.

Først observert i Norge
Oslo: Botanisk hage - 1960-1969
Første observerte etablering i Norge
Oslo: Botanisk hage - 1960-1969
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1965 - 2012
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Sør-Trøndelag
    Antall individer
    10
    Antall forekomster
    10
    Forekomstareal
    14580
    Utbredelsesområde
    28

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Ser ut til å utbre seg langsomt

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Ukjent

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica

  2. URI

    • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
Naturtyper

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • vegbane med fast dekke

  • vegkant

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • lågurtkalkskog

  • tørre grussubstrater

Fruktlegemene er kjent for å bryte opp gjennom asfalt i byer. Byer ser ut til å være primærhabitat i Norge.

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med jord