NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Agaricus bitorquisbysjampinjong
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,2eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 1 Mindre enn 0,3 km/år
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 100 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | 10 individer x mørketall 10 |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | Arten er kommet for å bli i norsk natur |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år:
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
ukjent
c Naturtypekolonisering
-
Kan gå ut på tørre voksteder som tørrbakker, tørre kulturpåvirkete steder, tørr skog.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Har ikke data |
---|
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
Kriteriedokumentasjon
Artsinfo:
Bysjampinjong (Agaricus bitorquis) vokser først og fremst i byer og større tettsteder. Den er blitt berømt som en av de soppne som kan bryte seg opp av asfalt. Soppen er saprotrof og mulig bundet til kalk. På grunn av at primærhabitatene er byer blir soppen vurdert som opprinnelig introdusert, men kan ha vært introdusert tidlig i historien.
Invasjonspotensial:
Det er kjent 10 forekomster, men soppen er nok sett flere steder uten innsamling. Den synes å være ganske lokal der den fins og virker ikke som om den sprer seg særlig.
Økologisk effekt:
Foreløpig vurdert som liten.
- Først observert i Norge
- Oslo: Botanisk hage - 1960-1969
- Første observerte etablering i Norge
- Oslo: Botanisk hage - 1960-1969
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1965 - 2012
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Sør-Trøndelag
- Antall individer
- 10
- Antall forekomster
- 10
- Forekomstareal
- 14580
- Utbredelsesområde
- 28
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Ser ut til å utbre seg langsomt
Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet
Ukjent
Referanser
-
Publikasjoner
- Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica
-
URI
- http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
-
bybebyggelse
-
forstads- og hagebybebyggelse
-
vegbane med fast dekke
-
vegkant
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
lågurtkalkskog
-
tørre grussubstrater
Fruktlegemene er kjent for å bryte opp gjennom asfalt i byer. Byer ser ut til å være primærhabitat i Norge.
-
Utilsiktet introduksjon - Med jord