NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Ficopomatus enigmaticus

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Arten vil ha liten evne til egenspredning i Norge under dagens klimatiske forhold. Mulig spredning vil derfor være knyttet til transportmidler, f.eks. festet til skip. Spredningshastigheten er derfor vurdert til å være lav, < 1 km per år.

c Naturtypekolonisering

  • Hardbunn på grunt vann i miljøer med oppvarmet vann.

Økologisk effekt

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Fjæresone-sjø

Kriteriedokumentasjon

Dørstokkart

Ficopomatus enigmaticus er en kalkrørsmark som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger og andre konstruksjoner i sjøen. Den tilhører en varmtemperert fauna og finnes i brakkvannsmiljøer med svært varierende saltholdighet. I Norge vil den kunne etablere seg i brakkvannssystemer med noe hevet temperatur. Slike systemer finnes på Østlandet og Sørlandet i grunne godt beskyttede fjordkiler og i poller med sterkt innsnevret innløp, såkalte østerspoller, hvor de øverste vannlagene kan bli godt oppvarmet om sommeren. Det er lite sannsynlig at arten vil kunne leve utenfor slike områder. Sannsynligheten for etablering i Norge øker ved økt temperatur som følge av klimaendring. Arten er spredd over det meste av verden i varme og tempererte hav. I Europa finnes den nordover til Frankrike, Nederland og Tyskland. Lenger nord (Britiske øyer, Danmark) finnes den spredt i miljøer med tilførsel av oppvarmet vann. Nærmeste kjente forekomst er i Københavns havnebasseng hvor den har en stabil bestand ved utslippsstedet for kjølevann fra et kraftverk. Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den er innført fra India eller Australia, kanskje med krigsfartøy under Første verdenskrig.

Det er ikke kjent vesentlige økologiske effekter av arten. Den lever av å filtrere små partikler fra vann og kan trolig være konkurrent til andre filtrerende organismer, men etablerer seg oftest i miljøer som utsettes for miljøstress og har lite naturlig fauna.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten vil kunne etablere seg i Norge i brakkvannssystemer med noe hevet temperatur. Slike systemer finnes på Østlandet og Sørlandet i grunne godt beskyttede fjordkiler og i poller med sterkt innsnevret innløp, såkalte østerspoller, hvor de øverste vannlagene kan bli godt oppvarmet om sommeren. Det er lite sannsynlig at arten vil kunne leve utenfor slike områder. Sannsynligheten for etablering i Norge øker ved økt temperatur som følge av klimaendring.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten ble først påvist i nordlige Frankrike i 1921. Den ble funnet i England (London) året etter. Første påvisning i Danmark var i 1939. Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den er innført fra India eller Australia, kanskje med krigsfartøy under Første verdenskrig (Eno m.fl. 1997, Jensen & Knudsen 2005). Arten har i dag vid utbredelse i varme og tempererte områder både på sydlige og nordlige halvkule.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Blanchard, M. med flere 2010. Liste des espèces marines introduites dans les eaux bretonnes et des espèces introduites envahissantes des eaux peripheriques internett: www.bretagne-environnement.org eller http://archimer.ifremer.fr/doc/00026/13737/ 5
    • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
Naturtyper

  • Saltvannssystemer

  • Syntetiske livsmedier i marine systemer

Arten finnes i brakkvannsmiljøer med svært varierende saltholdighet. Den er avhengig av noe høyere temperatur enn det som normalt finnes i norske brakkvannsområder. Nærmeste kjente forekomst er i Københavns havnebasseng hvor den har en stabil bestand ved utslippsstedet for kjølevann fra et kraftverk (Jensen & Knudsen 2005). I britiske farvann kan arten reprodusere ved sydkysten, mens den lenger nord finnes på steder med kunstig økt temperatur (utslipp av kjølevann) (Eno m.fl. 1997). Arten er en begroingsorganisme som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger etc (www.frammandearter.se).

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Abundans
    > 100