Aix galericulatamandarinand

Hjemmehørende i Øst-Asia. Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden der vokste fra vel 500 individer på 1960-tallet til 7000 individer i 1988 og fortsetter å vokse. Mandarinender er observert i Norge fra begynnelsen av forrige århundre. De har blitt holdt som parkfugler enkelte steder i Norge, for eksempel i Breiavatnet i Stavanger på 1930-tallet, på Ekeberg i Oslo på 1960-tallet og på Tjøme på slutten av 1960-tallet (Bevanger 2005). Det har vært en markert økning av mandarinandobservasjoner siden 1960. Hele 28 individer ble registrert spredt omkring i landet i 2007, noe som er ny rekord (Reinsborg 2010). Et par hadde mislykket hekking ved Røros i 1970 og 1971. Det dreide seg trolig om rømte parkfugler (Sollien 1979). Et par med fem unger ble sett i Breiavatnet i juni 1992. Det er vanskelig å avgjøre om det dreier seg om rømte parkfugler eller fugler fra den frittlevende britiske bestanden. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Ser ut som at arten i lite grad hybridiserer med andre arter, men hybridisering er dokumentert med stokkand, snadderand og havelle (McCarthy 2006).