Sus scrofavillsvin

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ac,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 2   Kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Dataene vi har brukt er fra Sverige (Lemel og Truvé 2008).

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Bestandsanslaget er basert på vår vurdering av informasjon i Haaverstad (2011).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

R skript analyse med bestandsevaluering på 100 basert på Haaverstad (2011) og bestandsvekst fra Sverige, 25% årlig (Lemel og Tuvé 2008).

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 20
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Et grovt estimat fra endringen i bestandsutvikling i Sverige fra 1985 til 2007 (Lemel og Truvé 2008).

c Naturtypekolonisering

  • Løv og blandingsskog og kantområder mot kulturmark (Rosvold og Andersen 2008).

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Vert-parasitt-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Andre trofiske interaksjoner Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Villsvin er vurdert til svært høy risiko basert på stor sjanse for etablering i Norge samt vert til flere Trichinella-arter. Studier i flere land i Europa viser at stedegne arter, som rødrev og gaupe, har høyere infeksjonsrater enn villsvin (Pozio 1998, Oivanen et al. 2002). Vi vet ikke i hvilken grad villsvin vil påvirke forekomsten av Trichinella i stedegne arter om den etablerer seg i Norge. Villsvin har dessuten en påvirkning på plantesamfunn gjennom gjentatt roting og graving i skogen og lysåpninger. Villsvinet har forskjellig forvaltningsstatus i Norge og Sverige. Det betraktes som en fremmed art med risikovurdering "svært høy risiko" i Norge, mens i Sverige besluttet Riksdagen i 1998 at det skulle tilhøre den svenske faunaen.

Først observert i Norge
Halden kommune - 1994
Første observerte etablering i Norge
Halden kommune - 1990-1999
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Store deler av Eurasia.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Villsvin kommer i dag fra Sverige, hvor den er blitt satt ut men nå er betraktet som en stedegen art. Villsvin fantes i løvskogene langs kysten i Norge i Holocen (11 500 år før vår tid) men døde ut sannsynligvis på grunn av menneskets endring av dette habitatet og hybridisering med tamsvin (Rosvold m. fl. 2010).

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert i Svarteliste 2007 som "ukjent risiko"

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1994 - 2011
    Sted
    østlig Østfold
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    Forekomstareal
    600
    Kommentar
    Utbredelsesareal er det angis som villsvinets kjerneområde (område med mulig reproduksjon) i Norge 2011 (Haaverstad 2011).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Villsvinet ble først innført til Norge i 1886 og enkelte individer har rømt fra fangenskap helt siden den gangen, uten å ha etablert permanente bestander (Bevanger 2005). De første observasjoner av ville villsvin fra Sverige var i 1994 i Halden kommune (Hardeng 2004). Dette stemmer bra med observasjoner fra Sverige, da villsvinet nådde områdene nær den norske grensen i midten av 1990-tallet (Lemel og Truvé 2008). I dag er det sannsynlig reproduksjon i Halden og Aremark kommuner, med spredte observasjoner i Østfold, Akershus og sørlig Hedmark (Haaverstad 2011). Potensielt kan villvin sannsynligvis etablere seg på Østlandet og langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og til og med i Trøndelag (Rosvold og Andersen 2008). Dette kan utgjøre et areal på ca 50-70.000 km2.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I Sverige har villsvinbestanden økt eksplosivt i antall og utbredelse fra 1970-tallet og nå finnes de over nesten halve landet. I 1998 besluttet Den svenske riksdagen at villsvinet skulle tilhøre den svenske faunaen (Lemel og Truvé 2008).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Rosvold, J., D. J. Halley, A. K. Hufthammer, M. Minagawa & R. Andersen 2010. The rise and fall of wild boar in a northern environment: Evidence from stable isotopes and subfossil finds Holocene 20: 1113-1121
    • Rosvold, J. & R. Andersen 2008. Wild boar in Norway--is climate a limiting factor? NTNU VItenskapsmuseum Rapport zoologisk serie 2008-1: 1-23
    • Oivanen, L., C.M.O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura 2002. Associations between Trichinella species and host species in Finland Journal of Parasitology 88: 84-88
    • Lemel, J. & J. Truvé 2008. Vildsvin, jakt och förvaltning Svensk Naturförvaltning Rapport 2008-04: 1-28
    • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
    • Pozio, E. 1998. Trichinellosis in the European Union: epidemiology, ecology and economic impact Parasitology Today 14: 35-38
    • Haaverstad, O. 2011. Villsvinets (Sus scrofa) kolonisering av nye leveområder i sørøst-Norge: habitatbruk, føde, skadeomfang og bestandsstatus UMB Mastergradsoppgave i naturforvaltning
    • Hardeng, G. 2004. Beinfunn og observasjoner i Østfold Natur i Østfold 23 (1-2): 14-17
    • Bobrov, V. V., S. A. Al'bov & L. A. Khlyap 2008. Impact of invasive mammal species on natural ecosystems: an example of the Prioksko-Terrasnyi Biosphere Reserve Russian Journal of Ecology 39: 292-298
    • Groot Bruinderink, G.W.T.A. & E. Hazebroek 1996. Wild boar (Sus scrofa scrofa L.) rooting and forest regeneration on podzolic soils in the Netherlands Forest Ecology and Management 88: 71-80
    • Meng, X. J., D. S. Lindsay & N. Sriranganathan 2009. Wild boars as sources for infectious deseases in livestock and humans Philosophical Transactions of the Royal Society B Biological Sciences 364: 2697-2707
    • Pannwitz, G., A. Mayer-Scholl, A. Balicka-Ramisz & K. Nöckler 2010. Increased prevalence of Trichinella spp., Northeastern Germany, 2008 Emerging Infectious Diseases 16: 936-942
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • blåbærskog

  • høgstaudekalkskog

  • småbregneskog

  • lavkalk-fuktskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • blåbærfuktskog

  • småbregnefuktskog

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

Villsvin er i første rekke knyttet til løvskog og blandingsskog, spesielt i kulturmarksområder hvor det er tilgang på skjul og føde fra åker og eng.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig