NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Eriocheir sinensiskinaullhåndskrabbe

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Blant annet fra Finskebukta 1991-2004 basert på bifangster i komersielt fiske (Ojaveer m.fl. 2007), fra Mälaren og Vänern basert på fangsstatistikk (se Lundin m.fl. 2007). Det er imildertid ukjent om sistnevnte data er allment tilgjengelige.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 0
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kun sporadiske funn (totalt 7 ind over en periode på 34 år). Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Funn av en hunn med rogn i Iddefjorden behøver ikke å bety at den har reprodusert her, men det er sannsynlig at arten vil finne vann med egnet slatholdighet i Østfold. Det er også sannynlig at de individene som er funnet i Glommaestuaret og i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i hhv i Glomma og i Drammenselva/Lierelva. Systematisk leting etter arten i Knivsvikbekken (Hurumlandet, Drammensfjorden) gav imidlertid ingen nye funn (Lindholm 2011). Etter at den siste krabben ble fanget ved Brattøya i Halden (april 2004) er det fisket relativt hyppig med garn i det samme området uten å påtreffe arten igjen (Wergeland Krog m.fl. 2009).
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Selv om det er usikkert om arten er etablert i Norge eller om det så langt kun er snakk om sporadiske funn, så er det antatt at forholdene ligger til rette for at arten skal kunne etablere seg i kystfarvann/nedre del av enkelte elver langs Skagerrakkysten av Norge. Mye tyder på at kyststrømmen jevnlig fører med seg larver av kinaullhånskrabbe til kysten av Norge. Dersom arten først har etablert seg i et vassdrag er det antatt umulig å utrydde den igjen.

I 2012 er det planlagt å undersøke de store vassdragene som renner ut i Drammensfjorden (Markus Lindholm, pers. med.). Dette vil muligens kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere status for ullhåndkrabbe i Norge.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 75
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Funn av kinaullhåndkrabbe i Norge er sannsynligvis et resultat av gjentatte introduksjoner (sekundær spredning fra naboland) og det er usikkert om arten er etablert med selvreproduserende bestander her til lands. Det er derfor lite relevant å beregne dagens spredningshastighet i Norge. Fra utlandet finnes det imidlertid ulike studier av artens spredningshastighet (Herborg m.fl. 2005). Estimerte spredningshastigheter i kystfarvann varierer mellom 75 km/år for Nordsjøen til 416 km/år for Østersjøen (snitt over mange år). Spredningshastigheten kan typisk være relativt lav i en innledende fase for deretter å øke i perioder hvor bestanden er stor. For eksempel visten spredningshastigheten for Nordsjøen et maksium på 168 km/år for perioden 1927-1937. Langs kysten av Storbritannia ble gjennomsnittlig spredningshastighet beregnet til 78 km/år for perioden 1976-1999, mens maksimum var 448 km/år (1997-1999).

    I elvene har oppstrøms spredning variert mellom 16 km/år til 49 km/år i Storbritannia (Herborg m.fl. 2005).

c Naturtypekolonisering

  • Ferskvannspåvirkede fjorder/estuarer, sakteflytende deler av elver (kalkfattige og modarat kalkrike, klare, humøse og turbide), større innsjøer (kalkfattige og moderat kalkrike, klare og humøse). Tolererer et vidt spekter av abiotiske faktorer og er lite følsom for forurensninger (Gollasch 2011).

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kroksjøer, meandere og flomløp

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Elveløp
    • NA Ferskvannssystemer: Eufotisk ferskvannsbløtbunn

Kriteriedokumentasjon

I Norge første gang observert i kystområdet sør for Fredrikstad, Østfold, i desember 1976. Totalt registrert 7 individer over 34 år i brakkvannsområder langs kysten fra Østfold i vest til Buskerud i øst.

Funn av kinaullhåndskrabbe i Norge er sannsynligvis et resultat av gjentatte introduksjoner (sekundær spredning fra naboland) og det er usikkert om arten har etablert seg med egenproduserende bestander her til lands. Erfaringer fra Europa for øvrig samt hastigheten av kyststrømmen i norsk sone av Skagerrak viser at arten har en svært høyt spredningspotensial. Når arten ikke har fått noe godt fotfeste i Norge tyder det likevel på at forholdene ikke er helt gunstige. Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og populasjonsvekst i norske farvann. Det antas at kun de sørlige brakkvannsområdene langs norskekysten og de nedre deler av sørlige, sakteflytende elver vil kunne koloniseres.

Kinaullhåndskrabbe er nå spredd til et flertall av Europas elver og havneområder, fra Finskebukta i øst, i Nordsjøområdet, ned langs Atlanterhavskysten, inklusive Irland og Storbritannia, og i Middelhavet til Tyrkia. Kinaullhåndskrabbe er beskrevet å ha sykliske populasjonssvingninger med typiske masseoppblomstringer hvert 10. år. Gunstige miljøforhold, begrenset konkurranse fra andre arter og god næringstilgang er sannsynligvis årsak til slike oppblomstringer i flere vassdrag. Det har i enkelte tifeller vært observert lang latenstid, der arten har vært funnet sporadisk over en lengre periode, før populasjonsstørrelsen har økt kraftig.

Det er ikke meldt om økologiske effekter av kinaullhåndskrabbe fra Sverige, der arten er etablert både langs kysten og i de store innsjøene Mälaren og Vänern, men både endringer i naturmiljøet (utgliding av elvebredder) og negative effekter på andre arter (konkurranse) er observert fra enkelte andre land.

Først observert i Norge
Sørsiden av Kråkerøy i Østfold - 1976
Første observerte etablering i Norge
Usikkert om arten er etablert i Norge - Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Langs den kinesiske Stillehavskysten, fra Vladivostok i nord til sørover til Honkong (24-42 gr nordlig bredde). Kysten av Gulehavet utgjør kjerneområdet.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Ukjent hvor de registrerte individene i Norge kommer fra, men mest sannsynlig spredd via kystvann (pelagiske larver) fra Østersjøen.

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Norsk svarteliste 2007: Gederaas m.fl. (2007)

Irland: http://invasivespeciesireland.com/most-unwanted-species/established/freshwater/chinese-mitten-crab

Storbritannia: https://secure.fera.defra.gov.uk/nonnativespecies/factsheet/

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    - 11.12.1976
    Sted
    Kystområdet ved Arisholmen, på sørsiden av Kråkerøy (sør for Fredrikstad)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Kun registert ett individ
  3. Periode
    - 01.09.1986
    Sted
    Glommaestuaret nedenfor Visterflo (Sarpsborg kommune)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Kun registert ett individ
  5. Periode
    - 20.08.1995
    Sted
    Kystområdet ved Arisholmen, på sørsiden av Kråkerøy (sør for Fredrikstad)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Kun registrert ett individ
  7. Periode
    - 22.09.1997
    Sted
    Glommaestuaret ved Nesøya nær Greåker (Sarpsborg kommune)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Kun registrert ett individ
  9. Periode
    - 25.03.2004
    Sted
    Iddefjorden, vest for Brattøya nær utløpet av Tista (Halden kommune)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    En hann
  11. Periode
    - 09.04.2004
    Sted
    Iddefjorden, øst for Brattøya, nær utløpet av Tista (Halden kommune)
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    En hunn med egg
  13. Periode
    - 01.07.2010
    Sted
    Ytre del av Drammensfjorden, ca 150 m NV for munningen av Knivsvikbekken på Hurumlandet
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Kun registrert ett individ

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Etablert i vassdrag rundet hele Østersjøen fra Tyskland i sørøst til Baltikum, Russland, Finland og Sverige i nordvest. Zoea-larvene som er pelagiske de første ukene etter at de klekkes på vinteren, spres sannsynligvis med kystvannet. Når den først er etablert har den et stort spredningspotensial; høy reproduksjonsrate (legger mellom 100 000 og 1 mill egg) kombinert med stor spredningshastighet (observert å kunne forflytte seg flere km per døgn i enkelte tilfeller). Kinesisk ullhåndskrabbe er katadrom, dvs at den reproduserer i saltvann men tilbringer store deler av oppveksten i ferskvann. For å etablere seg vil den være avhengig av brakkvannsområder/estuarier utenfor elvemunninger. Oppgangen til ferskvann lykkes kun når elvemunningen har estuarutforming og er påvirket av tidevannsforskjeller. Begrensende faktorer ellers kan være vanntemperatur og saltholdighet. Optimal larveutvikling er registrert ved 15-25 °C (Hanson & Sytsma 2008), mens det er rapportert om høy dødelighet ved temp <9 °C (Anger 1991). Arten reproduserer i saltvann. De nyklekte larvene er tilpasset brakkvann den først tiden, men blir senere rent marine med høye krav til saltholdighet, normalt minst 20 promille (Anger 1991), før de igjen blir brakkvannstolerante. Det er mulig at artens evne til reproduksjon ved lav saltholdighet øker noe ved lave temperaturer (Ojaveer m.fl. 2006). Temperatur og vannets oppholdstid i estuariene er viktig for larvenes mulighet til å fullføre utviklingen, og det er usikkert hvorvidt oppholdstiden i norske estuarier er tilstrekkelig for arten. Ingen kjente etablerte populasjoner i Norge per i dag, men Ojaveer m.fl. (2006) anser Kattegat og den norske Skagerakkysten som et potensielt reproduksjonsområde for videre spredning, både ut fra saltholdighet og temperatur. Elvemunninger med estuarpreg langs den norske Skagerakkysten kan ha et visst potensial for kinesisk ullhåndskrabbe. Det gjelder nedre deler av Glomma, Drammenselva, Lierelva og enkelt elver i Vestfold, Nedre Telemark og Aust-Agder, slik som Sandeelva, Skienselva, Nidelva og Mandalselva (Lindholm 2011). Det er lite som tyder på at arten i Norge vil komme til å vandre opp i hurtigrennende eller alpine deler av vassdragene.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Første gang observert i Weser-vassdraget i Tyskland (elva Aller) i 1912. I årene som fulgte ble enkelte individer også funnet i Elben. Den er nå spredd til et flertall av Europas elver og havneområder, fra Finskebukta i øst, i Nordsjøområdet, ned langs Atlanterhavskysten, inklusive Irland og Storbritannia, og i Middelhavet til Tyrkia. Kinesisk ullhåndskrabbe er beskrevet å ha sykliske populasjonssvingninger med typiske masseoppblomstringer hvert 10. år (Gullasch 2011). Gunstige miljøforhold, begrenset konkurranse fra andre arter og god næringstilgang er sannsynligvis årsak til slike oppblomstringer i flere vassdrag. Det har i enkelte tifeller vært observert lang latenstid, der arten har vært funnet sporadisk over en lengre periode, før populasjonsstørrelsen har økt kraftig. I Themsen ble arten første gang observert i 1935, men var en sjelden art i vassdraget i tiårene som fulgte. I første halvdel av 1990-årene skjedde det en hurtig vekst i populasjonen med periodisk høye tettheter, særlig nederst i estuarområdet (Gilby m.fl. 2007). Deretter økte tettheten også i mindre sidevassdrag i lenger opp i Themsen. Årsaken til denne plutselige økningen er ikke kjent, men det er foreslått at lite nedbør i årene forut for vekstøkningen kan ha gitt bedre forhold for reproduksjonen. Den første svenske observasjonen ble gjort i Bråviken på Östergötland i 1932 (Lundin m.fl. 2007). Siden den gang har den blitt funnet langs kysten fra Västerhavet til Østersjøen og opp i Bottniska viken. I 1936 ble arten første gang observert i Mälaren og første observasjon i Vänern ble gjort i 1954. Tetthetene var imidlertid lave helt fram til omkring 2000. Det antas at populasjonen begynte å øke på slutten av 1990-tallet, og kuliminerte i 2005 da det ble fanget mellom 800 og 1000 individer i vestre del av Mälaren og 219 krabber på kun 6 ruser i Vänern. Siden har fangstene vært mer beskjedne.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Josefsson, M. & Andersson, B. 2001. The environmental consequences of alien species in the swedish lakes Mälaren, Hjälmaren, Vänern and Vättern Ambio 30: 514-521
    • Rudnick, D.A. & Resh, V.H. 2005. Stable isotopes, mesocosms, and gut content analysis demonstrate trophic differences in two invasive decapod crustacea. Freshwater Biology 50: 1323-1336
    • Gilbey, V., Attrill, M.J. & Coleman, R.A. 2008. Juvenile Chinese mitten crabs (Eriocheir sinensis) in the Thames estuary: distribution, movement and possible interactions with the native crab Carcinus moenas Biol. Invasions 10: 67-77
    • Hatler, G. 2002. Sea Grant study finds Chinese mitten crabs appear free of human parasite lung flukes. IEP Newsletter 15: 18
    • Wergeland Krog, O.M., Olsen, J.B. & Gollasch, S. 2009. Ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis (H.Milne Edwards, 1853) påvist i Iddefjorden - status for arten i Norge Fauna 61/1-2: 27-33
    • Lundin, K., Aneer, G., Berggren, M., Drotz, M., Filipsson, O., Lundberg, S., von Proschwithz, T. & Svensson, J.-E. 2007. Ullhandskrabba - en art på frammarsch i Sverige Fauna og Flora 102 (3): 10-19
    • Herborg, L.M., Rushton, S.P., Clare, A.S. & Bentley, M.G. 2005. The invasion of the Chinese mitten crab (Eriocheir sinensis) in the United Kingdom and its comparison to continental Europe Biological Invasions 7: 959-968
    • Lindholm, M. 2011. Kinesisk ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) - biologi og invasjonspotensial VANN 02: 167-175
    • Hanson, E. & Sytsma, M. 2008. The potential for mitten crab Eriocheir sinensis H. milne Edwards, 1853 (Crustacea: Brachyura) invasion of Pacific Northwest and Alaskan Estuaries Biol Invasions 10: 603-614
    • Wang, W., Gu, W., Gasparich, G.E., Bi, K., Ou, J., Meng, Q., Liang, T., Feng, Q. Zhang, J. & Zhang, Y. 2011. Spiroplasma eriocheiris sp. nov., associated with mortality in the Chinese mitten crab, Eirocheir sinensis. Int. J. Syst. Evol. Microbiol. 61: 703-708
    • Gollasch, S. 2011. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Erocheir sinensis. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org
    • Ojaveer, H, Gollasch, S., Jaanus, A., Kotta, J., Laine, A.O., Minde, A., Normant, M. & Panov, V. 2006. Chinese mitten crab Eriocheir sinensis in the Baltic Sea - a supply-side invader? Biol. Invasions 9: 409-418
    • Anger, K. 1991. Effects of temperature and salinity on larval development of the Chinese mitten crab eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae) Mar. Ecol. Prog. Ser. 72: 103-110
Naturtyper

  • klar kalkfattig roligflytende elv

    Fremtidig

  • turbid roligflytende elv

    Fremtidig

  • humøs kalkfattig roligflytende elv

    Fremtidig

  • humøs moderat kalkfattig rolig-flytende elv

    Fremtidig

  • klar moderat kalkfattig roligflytende elv

    Fremtidig

  • klar roligflytende kalkrik elv

    Fremtidig

  • klar kalkfattig innsjø

    Fremtidig

  • klar moderat kalkfattig innsjø

    Fremtidig

  • klar intermediær innsjø

    Fremtidig

  • kalkfattig humussjø

    Fremtidig

  • moderat kalkfattig humussjø

    Fremtidig

  • intermediær humussjø

    Fremtidig

  • sterkt ferskvannspåvirket fjord

  • middels ferskvannspåvirket fjord

i Norge så langt kun observert i kystområder og estuarier i nærheten av elvemunninger. Sannsynlig at individ fanget på Hurumlandet i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i Drammenselva eller Lierelva.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Tilsiktet utsetting - Til å øke jakt- og fangstmuligheter

    (Kun i fremtiden)

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastvann

  • Utilsiktet introduksjon - Med fritidsbåt

  • Utilsiktet spredning - Fra fiskerier