NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Tripleurospermum maritimumstrandbalderbrå

Ikke svartelistet

Vurdering for Svalbard - Ingen kjent risiko   NK:1,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 0
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Ikke observert siden 1993.

Forventet levetid konklusjon 3 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: 0

Kriteriedokumentasjon

Arten strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum er funnet en rekke ganger på Svalbard fra 1920 til 1993, nesten bare i bosetninger (Longyearbyen-området, Colesbukta - Russetårnet, Barentsburg, Pyramiden, Ny-Ålesund), men også på Bohemanneset 1924 og ved Mortonhusa i Van Mijenfjorden 1926. Storparten av materialet som er samlet består bare av bladskudd som ikke kan bestemmes til underart. Materiale med korger (som dermed kan bestemmes) er kjent fra 8 innsamlinger. Nordlig strandbalderbrå subsp. subpolare er kjent fra Longyearbyen-området 1928 og 1960, Russetårnet 1936, og Ny-Ålesund 1958; finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum er kjent fra Bohemanneset 1924 og Ny-Ålesund 1958 og 1965. Finnmarksbalderbrå er sirkumpolar og hardfør og kunne tenkes å etablere seg på Svalbard med bare litt varmere klima. I så fall er det mest trolig at den kommer inn spontant med havstrømmer; den finnes på Øst-Grønland, i Finnmark og i arktisk Russland nord til Novaja Semlja. Den represenserer ingen økologisk risiko, hverken som innført eller som mulig spontant innkommet.

Først observert i Norge
Oscar II Land: Ny-Ålesund ("ved husi") - 1920
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia
  • Europa Nord

Sirkumpolar: Nord-Europa, Nord-Asia, nordlige Nord-Amerika (gjelder subsp. phaeocephalum og subsp. subpolare).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1920 - 1939
    Sted
    Ny-Ålesund, Camp Morton, Kapp Boheman, Longyearbyen, Hotellneset, Moskushavn
    Fylkesforekomst
    • Svalbard med sjøområder
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 1,5

  2. Periode
    1958 - 1965
    Sted
    Longyearbyen, Pyramiden
    Fylkesforekomst
    • Svalbard med sjøområder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1988 - 1993
    Sted
    Barentsburg
    Fylkesforekomst
    • Svalbard med sjøområder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum er funnet en rekke ganger på Svalbard fra 1920 til 1993, nesten bare i bosetninger (Longyearbyen-området, Colesbukta - Russetårnet, Barentsburg, Pyramiden, Ny-Ålesund), men også på Bohemanneset 1924 og ved Mortonhusa i Van Mijenfjorden 1926. Storparten av materialet som er samlet består bare av bladskudd som ikke kan bestemmes til underart. Materiale med korger (som dermed kan bestemmes) er kjent fra 8 innsamlinger. Nordlig strandbalderbrå subsp. subpolare er kjent fra Longyearbyen-området 1928 og 1960, Russetårnet 1936, og Ny-Ålesund 1958; finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum er kjent fra Bohemanneset 1924 og Ny-Ålesund 1958 og 1965. Finnmarksbalderbrå er sirkumpolar og hardfør og kunne tenkes å etablere seg på Svalbard med bare litt varmere klima. I så fall er det mest trolig at den kommer inn spontant med havstrømmer; den finnes på Øst-Grønland, i Finnmark og i arktisk Russland nord til Novaja Semlja.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Massedeponier

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med dyr og dyrefor

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år