NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Mycosphaerella pini

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Telling
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid Arten er kommet for å bli i norsk natur

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Det er forskjellige meninger om hvor soppen kommer fra. Ivory (1994) mente at den hørte naturlig til i furuskoger i Himalaia, mens Evans (1984) foreslo høyereliggende skregnskoger i Sør-Amerika. Den kan også være naturlig i de nordlige barskogsområder i Europa og Nord-Amerika. Til Norge har arten trolig kommet via naboland; Sverige i Sør-Norge og Finnland i Nord-Norge.

Spredning kan skje både naturlig og med flytting av planter. Sistnevnte er nok en viktig spredningsvei mellom land (Ivory 1967).

Soppen er vanskelig å finne så den kan være mer utbredt i Norge enn foreløpige registreringer viser (Solheim & Vuorinen 2011). Den vil etter hvert kunne spre seg til alle deler av landet hvor vi har furuskoger, men den vil mest trolig bli vanlig og gjøre større skader i fuktige områder, da særlig på Vestlandet. Arten er såpass ny i Norge så det er lite data om dens forekomst. Det er imidlertid gjort noen få observasjoner på sterke angrep på gjenveksten i furuskog.

Arten er patogen på furunåler, og er rapportert fra svært mange forskjellige furuarter. Den er også rapportert fra mange andre bartreslag (Brown & Webber 2008). I Norge som i mange andre land er bare det anamorfe stadiet funnet, Dothistroma septospora.

Først observert i Norge
Troms - 2009
Første observerte etablering i Norge
troms - 2009
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent

Det er forskjellige meninger om hvor soppen kommer fra. Ivory (1994) mente at den hørte naturlig til i furuskoger i Himalaia, mens Evans (1984) foreslo høyereliggende skregnskoger i Sør-Amerika. Den kan også være naturlig i de nordlige barskogsområder i Europa og Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Har trolig kommet via naboland; Sverige i Sør-Norge, Finnland i Nord-Norge.

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering

Ingen økologisk risikovurdering (New Zealand må sjekkes).

Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2009 - 2009
    Fylkesforekomst
    • Troms
    Kommentar
    Funnet flere steder i Målselv og Bardu

  2. Periode
    2010 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Troms

  3. Periode
    2011 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Troms

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Soppen er vanskelig å finne så den kan være mer utbredt enn foreløpige registreringer viser. Den vil etter hvert spre seg til alle deler av landet hvor vi har furuskoger, men den vil mest trolig bli vanlig og gjøre større skader i fuktige områder, da særlig på Vestlandet.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Sjukdommen ble først beskrevet fra østlige deler av Europa i 1911,og det er rapporter om arten både i Europa og USA før 1920. den var imidlertid ikke regnet som særlig patogen før enn på 1960tallet da den begynte å gjøre store skader på furuplantninger på den sørlig halvkule. De siste 20 årene har den imidlertid begynt å gjøre store skader på furuskoger både i europa og i Nord-Amerika (Woods et al 2005; Brown & Webber 2008).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Ivory MH. 1994.. Records of foliage pathogens of Pinus species in tropical countries. Plant Pathology 43: 511-518.
    • Evans HC. 1984.. The genus Mycosphaerella and its anamorphs Cercoseptoria, Dothistroma and Lecanosticta on pines. Mycological Paper 153. Commonwealth Mycological Institute, Kew, London.
    • Solheim H & Vuorinen M 2011. First report og Mycosphaerella pini causing red band needle blight on Scots pini in Norway Plant Disease 95: 875
    • Brown A & Webber J. 2008. Red band needle blight of conifers in Britain. Forestry Commision. Research Note 002. 8 pp.
    • Ivory MH. 1967.. A new variety of Dothistroma pini in Kenya. Transactions of the British Mycological Society 50: 289-297.
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

Er etablert i forskjellige typer av furuskog.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)