NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Amphibalanus amphitrite

Svartelistet

Høy risiko   HI:2c,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Chan (2011) refererer til flere arbeider i artsomtalen i WoRMS.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 10
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Arten har pelagiske larver som gir stort potensiale for spredning

c Naturtypekolonisering

  • Hardbunnslitoralsone og som påvekstorganisme-

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Arten er ikke påvist i Norge.

Amphibalanus amphitrite (striperur) er en art av rur med stor utbredelse i varme og tempererte områder av alle verdens hav. Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav. I dag er arten en dominerende påvekstorganisme i varme og tempererte områder. I Europa ble arten først funnet ved Englands sydkyst i 1937. Den er nå vanlig fra Middelhavet til sydlige Nordsjøen. Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer. I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den kan ikke reprodusere nord for syd-England. Striperur synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere.

Arten forekommer i fjæresonen på hardbunn og som påvekstorganisme på skrog av skip og flytende objekter. Arten har pelagiske larver som gir stort potensiale for spredning. Arten synes ikke å ha betingelser for å etablere seg i Norge ved de rådende temperaturforholdene, men den vil være begunstiget ved en mulig temperaturøkning.

Arten konkurrerer med andre fastsittende arter på hardbunn i fjæra om plass og næring. Trolig vil den kunne være en konkurrent til den fremmede nærstående arten Amphibalanus improvisus.


Naturlig opprinnelse
  • Indiahavet

Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav (Eno m.fl. 1997). I dag er arten en dominerende påvekstorganisme i varme og tempererte områder av alle verdens hav.

Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten ble ført oppdaget som påvekst på skipsskrog. I Europa ble arten først funnet ved Englands sydkyst i 1937. Den er nå vanlig fra Middelhavet til sydlige Nordsjøen. Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer (Magnusson 2008). I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den kan ikke reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007). Striperur synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Chan, Benny K. K. 2011. Balanus amphitrite Darwin, 1854 World Register of Marine Species (WoRMS) 1-3
    • Magnusson, K. 2008. Havstulpan (Balanus amphitrite) www.frammandearter.se >faktablad 2 s
    • Masterson, J. 2007. Balanus amphitrite Smithsonian Marine Station at Fort Pierce 1-7
Naturtyper
  • middels ferskvannspåvirket fjord

  • Hardbunn i marine systemer

  • flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • meget sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • vegger og overheng i marine systemer

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)