NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Petricolaria pholadiformis

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten har allerede vært tilstede omkring 50 år i Norge. Det er rimelig grunn til å forvente at den vil bli værende i Norge.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 0,1
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Bare funnet på Jomfruland

c Naturtypekolonisering

  • Bløt bunn på grunt vann.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata

Kriteriedokumentasjon

Petricolaria pholadiformis har sin hovedutbredelse ved Amerikas østkyst fra St. Lawrence-bukta i nord til Vestindia i sør ( Abbott 1974). Arten er også påvist utenfor Senegal på Afrikas vestkyst. I begge disse utbredelseområdene er arten også funnet i kvartære avleiringer. Til Europa kom arten ganske sikkert fra Øst-Amerika, sannsynligvis sammen med import av østers. De første funn ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890. Herfra har arten spredd seg til vestkysten av Danmark, Skagerrak, Kattegat og Storebelt i først halvdel av 1900-tallet. Arten er i dag i tilbakegang i Vadehavet

I Norge er det gjort funn av arten på Jomfruland. De første funn ble gjort i 1953 og var døde skall (Rustad 1955). Først i 1962 ble det gjort funn av levende individer (Stene 1963). Senere funn er ikke registrert. Petricola pholadiformis spres med pelagiske larver og kanskje har arten kommet til Norge med havstrømmer fra Danmark.

Det foreligger rapporter om at Petricolaria pholadiformis har fortrengt stedlige borende muslinger i Nederland og Belgia, men dette er usikkert. Fra andre områder (Britiske farvann) har det ikke vært rapportert om effekter.

Først observert i Norge
vest for Løkstad på Jomfruland - 1953
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Petricolaria pholadiformis har sin hovedutbredelse ved Amerikas østkyst fra St. Lawrence-bukta i nord til Vestindia i sør ( Abbott 1974). Arten er også påvist på Afrikas vestkyst, i Senegal. I begge disse utbredelseområdene er arten også funnet i kvartære avleiringer. Til Europa kom arten fra Øst-Amerika, sannsynligvis sammen med import av østers. De første funn ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Arten spres med pelagiske larver og kanskje har arten kommet til Norge fra Danmark. De første funn på Jomfruland i 1953 var av døde skall (Rustad 1955). Først i 1962 ble det gjort funn av levende individer, også på Jomfruland (Stene 1963). Senere funn er ikke registrert.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Arten ble vurdert ved Svartelista 2007 og fikk da karakteristikken 'ukjent risiko' (Gederaas m.fl. 2007)

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2012
    Sted
    Sørlandet
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    Antall individer
    10 - Mørketall: 50
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    6
    Utbredelsesområde
    50

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten er bare kjent fra noen få forekomster i Norge (Skagerrak) og har vist liten evne til videre spredning. Det finnes bestander i danske farvann og Kattegat som kan gi opphav til nye forekomster i Norge. Arten er i tilbakegang i Vadehavet (Jensen 2010).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Petricolaria pholadiformis kom til Europa fra Øst-Amerika, sannsynligvis sammen med import av østers. De første funn ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890. Herfra spredde arten seg til Skagerrak i 1905, vestkysten av Danmark 1906, Kattegat i 1931 og Storebelt 1943 (Jensen & Knudsen 1995). I 1934 hadde arten etablert seg i den vestre del av Limfjorden i Danmark. Senere er det gjort sporadiske funn i Østersjøen (Bevanger 2005).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
    • Rolf Olav Stene 1963. Muslinger og maneter Fauna 16: 82
    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
    • Ditlef Rustad 1955. Boremuslingen Petricola pholadiformis Lmk., ny for Norge (?) Fauna 8: 60-62
    • Abbott, R. T. 1974. American Seashells 1-663
    • Jensen, K. 2010. Petricola pholadiformis Lamarck, 1818 - American piddock www.nobanis.org/marineidkey/ 2 s.
Naturtyper
  • Åpent fjordlandskap

  • lite ferskvannspåvirket fjord

  • Saltvannssystemer

  • Bløtbunn i marine systemer

  • silt- og leirbunn i marine systemer

  • sandbunn i marine systemer

  • littoralbasseng

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)