NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Ensis directusamerikaknivskjell

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3ac,4d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Arten er nærmere studert i Tyskebukta (Armonies & Reise 1999, Dannheim & Rumohr 2011).

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

valifisert gjetning

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 20
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Funn registrert i Oslofjorden i 1982 og ved Grimstad i 1989.

c Naturtypekolonisering

  • Amerikaknivskjell finnes på løsbunn på tilsvarende biota som sandskjell på dyp fra 1 m ned mot 20-25 m. Bunnen bør være så løs at skjellene raskt kan grave seg vertikalt ned med den bevegelige foten.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata

Kriteriedokumentasjon

Amerikaknivskjell, Ensis directus, finnes på løsbunn på tilsvarende biota som sandskjell på dyp fra 1 m ned mot 20-25 m. Bunnen bør være så løs at skjellene raskt kan grave seg vertikalt ned med den bevegelige foten. Arten forekommer på Østlandet og Sørlandet. Mest trolig kom amerikaknivskjellet til Norge ved drift av larver fra bestander langs den svenske vestkysten. I 1989 ble de første eksemplarer funnet utenfor Grimstad. Senere har arten spredd seg nordøstover til Jomfruland og sørover til Vest-Agder. Den finnes også i Østfold. Det er stor sannsynlighet for at amerikaknivskjelet vil etablere seg langs hele kysten av Østlandet og Sørlandet på steder med fin sandbunn.

Amerikaknivskjellet har sin hovedutbredelse langs den Nord-Amerikanske østkysten. Arten ble introdusert i Europa (Tyskland) i 1978 og har spredd seg nordover til Danmark og Sverige på 1980-tallet og sydover til Storbritannia og Frankrike på 1990-tallet. Det er litt usikkerhet om riktig navn på arten. Ensis directus (Conrad, 1843) er beskrevet på fossilt materiale. Låsen på recent materiale er forskjellig fra Conrad's originalbeskrivelse og "dirctus" hentyder til et rett skjell helt forskjellig fra de krumme skall som foreligger i Europa. Er den recente arten forskjellig fra den fossile, skal artsnavnet være Ensis americanus Binney, 1870.

Amerikaknivskjellet konkurrerer med andre sandlevende muslinger. Ved høye tettheter av knivskjellet kan dette påvirke strukturen i samfunnet av bunnlevende dyr (www.frammandearter.se/ amerikansk knivmussla). For sandmuslingen Mya arenaria tyder observasjoner fra Skagerrak og vestkysten av Sverige på at denne arten har gått sterkt tilbake i løpet av de siste 10 årene. Det er antatt at etablering og sterk vekst av amerikaknivskjellet bidrar til nedgangen for sandskjellet.

Først observert i Norge
Oslofjorden - ca. 1982
Første observerte etablering i Norge
Oslofjorden - 1982
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Amerikaknivskjell, Ensis directus, har sin hovedutbredelse langs den Nord-Amerikanske østkysten (Abbott 1974). Arten ble introdusert i Europa (Tyskland) i 1978 og har spredd seg nordover til Danmark og Sverige på 1980-tallet og sydover til Storbritannia og Frankrike på 1990-tallet (von Cosel et al. 1982, Luczak et al. 1993, Armonies & Reise 1999, Dannheim & Rumohr 2011).

Van Urk (1964) er i tvil om at E. dirctus (Conrad, 1843), beskrevet på fossilt materiale, er riktig navn på arten. Låsen på recent materiale er også forskjellig fra Conrad's originalbeskrivelse og "dirctus" hentyder til et rett skjell helt forskjellig fra de krumme skall som foreligger i Europa. Er den recente arten forskjellig fra den fossile skal artsnavnet i så fall være Ensis americanus Binney, 1870.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Amerikaknivskjell kom mest trolig til Norge og ytre Oslofjord ved drift av larver fra bestander langs den svenske vestkysten. I 1989 ble de første eksemplarer funnet utenfor Grimstad. Senere har arten spredd seg nordøstover til Jomfruland og sørover til Vest-Agder. Den finnes også i Østfold. Man kan finne flere tusen tomme skall i oppskyll langs strendene (Bevanger 2005, Stene 2007).

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Amerikaknivskjell ble vurdert ved Svartelista 2007 og ble plassert i kategorien 'høy risiko' (Gederaas m.fl. 2007).

Det er i øvrig gjort flere undersøkelser av amerikaknivskjellets etablering og spredning, bl.a. i Tyskebukta og ved Sylt (se referanser).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1989 - 2011
    Sted
    Østlandet-Sørlandet
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall individer
    100000 - Mørketall: 100
    Forekomstareal
    640 - Mørketall: 50
    Kommentar
    Det foreligger bare observasjoner om flere tusen døde skjell i oppskyllsområder på strand

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det er stor sannsynlighet for at amerikaknivskjelet vil etablere seg langs hele kysten av Østlandet og Sørlandet på steder med fin sandbunn. I Danmark og Tyskland er det vist massedødlighet i to år gamle populasjoner på senvinteren. Årsak en ennå ikke klarlagt.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I 1978 kom larver av amerikaknivskjell med ballastvann til Tyskebukta (von Cosel et al. 1982). Arten spredde seg raskt nordover langs kysten av Tyskland til Danmark hvor arten hadde etablert seg på vestkysten i 1981 (Jensen & Knudsen 1995). Senere har så arten spredd seg til det sørlige Kattegat og Beltene. En spredning sørover mot sørlige havstrømmer førte til at arten nådde Storbritannia i 1989 og Frankrike i 1991 (von Cosel et al. 1982, Luczak et al. 1993, Armonies & Reise 1999, Dannheim & Rumohr 2011).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
    • van Urk, R. M. 1964. The genus Ensis in Europe Basteria 28: 13-44
    • Armonies, W. Reise, K. 1999. On the population development of the introduced razor clam Ensis americanus near the island of Sylt (North Sea) Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 291-300
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
    • Dannheim, Jennifer Rumohr, Heye 2011. The fate of an immigrant: Ensis directus in the eastern German Bight Helgoland marine research 11
    • von Cosel, R. Dörjes, J. Mühlenhardt-Siegel, U. 1982. Die amerikanische Schwertmuschel Ensis directus (Conrad) in der Deutschen Bucht. I. Zoogeographie und Taxonomie im Vergleich mit den einheimischen Schwertmuschel-Arten Senckenberg Marit. 14: 147-173
    • Luczak, C. Dewarumez, J.-M. Essink, K. 1993. First record of the American jack knife clam Ensis directus on the French coast of the North Sea Journal of Marine Biological Association of the UK 73: 233-235
    • Abbott, R. T. 1974. American Seashells 1-663
    • Rolf Olav Stene 2007. Stillehavsøsters/dypøsters funnet i Kragerøskjærgården Fylkesmannen i Telemark 3 sider
    • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. 2010. Norsk rødliste for arter 2010 480 s
Naturtyper
  • Strandflaten

  • littoralbasseng

  • Kil

  • Saltvannssystemer

  • Bløtbunn i marine systemer

  • silt- og leirbunn i marine systemer

  • sandbunn i marine systemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel