NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Reynoutria japonicaparkslirekne

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Parkslirekne er pr. i dag kjent med 505 forekomster (mørketall 10) i 17 fylker (alle unntatt Finnmark), hver forekomst med minst 100 individer (ramets). Dette gir et minimumsestimat på ca. 500.000 individer. Det reelle tallet er heller over 1.000.000 individer (ramets).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skrotemark, veikanter spesielt. Flommark med og uten skog. Skogkanter.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fjæresonesystemer: Fjæresone-skogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Parkslirekne Reynoutria japonica (tidligere Fallopia japonica) er en 1-2,5 m høy, flerårig urt (staude) fra Øst-Asia, spesielt Japan. Den er funksjonelt enkjønnet og er ikke er kjent å produsere modne frø i Norge (noe som kan skyldes at bare ett av kjønnene er representert hos oss) og med blomstringstid sensommers med kort periode for frømodning. Den viktigste spredningen skjer med fragmenter av jordstengler som spres med folks aktivitet og trolig med rennende vann og havstrømmer. Arten kom til Europa i 1825 da den ble importert som prydplante. Til Norge kom den muligens i 1860-70-årene og ble bl.a. spredt gjennom F.C. Schübelers hageplanteforsøk til nordre Nordland (Schübeler 1866-1889, 1891). Arten kan dukke opp på nesten all slags mark, men er vanligst på ulike typer skrotemark: vei- og jernbanekanter, industritomter, avfallsplasser o.l., men også i kanten av kratt og småskog, i ulike typer skog (blandingsløvskog, furu-bjørkeskog, gråor-heggeskog), i flommark langs bekker, elver og vatn, i gjengroende kulturmark (eng, beite, ulike former for gressmark), og ikke minst på sjøstrender, der helst like over flomålet. Siden det første funnet av parkslirekne i naturen i Øf Fredrikstad 1910 og etableringer spredte steder i Sør-Norge, finnes den nå fra nedre deler av Østlandet i et bredt belte i kyst- og fjordstrøk til Tr Tromsø og Harstad Fremstad & Elven 1997b med referanser til mange utenlandske undersøkelser). Den er fremdeles sjelden i innlandet i Sør-, Midt- og Nord-Norge, men en kan ikke utelukke at den med tiden blir vanligere også i innlandsområder, særlig dersom klimaet endres i mer humid retning og med lengre vekstsesonger. En kan forvente både en viss utvidelse av utbredelsesområdet og ytterligere etableringer i regioner der arten allerede finnes.

På få år kan parkslirekne danne omfattende bestander som fortrenger hjemlige arter. Den kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truete og sårbare hjemlige arter. Den endrer naturmiljøet totalt på plasser der den slår til, med et enormt strøfall som kveler alt annet, trolig allelopatiske effekter som påvirker andre planter negativt, og endring i struktur og næringssammensetning i jordsmonnet.

Først observert i Norge
Øf Fredrikstad: "Græsvik bruk" - 1910
Første observerte etablering i Norge
Ho Kvinnherad: Husnes, Opsanger - 1912
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Øst-Asia: Japan og deromkring.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1910 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Hordaland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    51 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    94 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    357 - Mørketall: 10

  6. Periode
    2001 - 2011
    Sted
    Supplert med data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall individer
    48500 - Mørketall: 50
    Antall forekomster
    505 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    280000
    Utbredelsesområde
    2180 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Parkslirekne Reynoutria japonica kom til Norge i andre halvdel av 1800-tallet. Siden det første funnet i naturen i Øf Fredrikstad 1910 og følgende etableringer, er den blitt spredt fra nedre deler av Østlandet i et bredt belte i kyst- og fjordstrøk til Tr Tromsø og Harstad. Den er fremdeles sjelden i innlandet i Sør-, Midt- og Nord-Norge, men en kan ikke utelukke at den med tiden blir vanligere også i innlandsområder, særlig dersom klimaet endres i mer humid retning og med lengre vekstsesonger. En kan forvente både en viss utvidelse av utbredelsesområdet og ytterligere etableringer i regioner der arten allerede finnes.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
    • Fremstad, E. & Elven, R. 1997. Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene Blyttia 55: 3-14
    • Fremstad, E. 2006. Parkslirekne Fallopia japonica Artsdatabankens faktaark 47: 1-3
    • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • veldrenert fjæresone-skogsmark

  • Fastmarksskogsmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år