NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Dreissena polymorphasebramusling

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4,4deg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 4   Påvirke stedegne arter i betydelige deler av deres utbredelsesområde
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 4   I mer enn 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Det er gjort en rekke undersøkelser av artens vekstpotensiale og evne til etablering. Arten kan leve både i ferskvann og brakkvann og sprer seg raskt gjennom felles vannveier mellom landene i Europa og med larver i ballastvann (Minchin et al. 2002).

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten har vært svært lenge tilstede i svenske og danske innsjøer, samt i brakkvannsområder i sydlige Baltikum. Det må forventes at den blir værende dersom den etablerer seg i Norge.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 50
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Data om spredning fra artens naturlige levested i det Kaspiske hav og i Svartehavet via vannveier til de fleste av Europas stater (Michin et al. 2002).

c Naturtypekolonisering

  • Elver, estuarier og havnebasseng med brakt vann. Arten setter seg på alle underlag, naturlig og kunstig. Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann spesielt utsatt.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i utlandet

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Innsjø

Kriteriedokumentasjon

Sebramuslingen Dreissena polymopha forekommer naturlig i elva Dneiper i Ukraina og i området omkring Svartehavet og det Kaspiske hav. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde arten etablert seg i Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i de fleste av Europas elver og ferskvann. Arten har også i de seneste år blitt introdusert på det amerikanske kontinent.

Sebramuslingen er ennå ikke påvist i Norge, men finnes bl.a. i Mälaren i Sverige (www.frammandearter.se). Med forekomst av arten i felles vannveier med Sverige er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før sebramuslingen har etablert seg i Norge.

Sebramuslingen forekommer i innsjøer, elver, estuarier og havnebasseng med brakt vann. Arten setter seg på alle underlag, naturlig og kunstig. Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann utsatt.

I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. Arten kom til Tyskland og Nederland ved tømmertransport fra Baltikum på tidlig 1800-tall. Spredning har også skjedd med ballastvann i skip både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. Arten har pelagiske larver som medfører at den har et stort spredningspotensiale.

Arten opptrer i tette populasjoner og tar over både plass og føde for de naturlig hjemmehørende artene der den etablerer seg. Arten fortrenger derved naturlig forekommende nøkkelarter i økosystemene.

Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Sebramuslingen forekommer naturlig i elva Dneiper i Ukraina og i området omkring Svartehavet og Kaspihavet. Den kom allerede tidlig på 1800-tallet til Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i det meste av Europa. Senere er den også blitt introdusert på det amerikanske kontinent.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011). I tillegg foreligger det en rekke studier av sebramuslingens etableringer på alle kontinenter (Minchin et al. 2002).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

På Østlandet kan det bare være et tidsspørsmål før arten etablerer seg i grenseområdene mot Sverige gjennom felles vannveier.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten ble tidlig introdusert til Østersjøen og i Tyskland. I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. I 1804 ble Oginskij-kanalen bygget ferdig mellom elvene Dnieper og Neman, og sebramuslingen fant vegen til de baltiske områdene. Senere ble både Volga og Don infisert. Tømmertransport fra Baltikum til Nederland tok med seg sebramuslinger i 1826 og individer ble funnet både i Rhinen og i Rotterdam. Arten har senere ekspandert til de fleste innsjøer i Nederland. I 1838 ble sebramuslingen funnet i elva Elbe i Tyskland. Til København kom arten i 1840 og til Sverige omkring 1920 (Jensen & Knudsen 2005, Birnbaum 2011, www.frammandearter.se). Den har også spredd seg til Finskebukta omkring 1995, sannsynligvis fra innsjøen Ladoga (Minchin et al. 2002).

Spredning har skjedd med ballastvann både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. I løpet av 150 år har arten spredd seg til de fleste land i Europa. En nærmere gjennomgang av spredning og forekomster i Europa er gitt av van der Velde m.fl. (2010). Arten kom til USA omkring 1988 og i løpet av syv år hadde arten spredd seg til 18 av statene og til to av provinsene i Canada (Minchin et al. 2002).

Spredning med pelagiske larver innebærer at arten har et stort spredningspotensiale (Birnbaum 2011). Den kan etablere seg på alle underlag, både naturlige og kunstige. Hunnene produserer opp til en million egg og veligerlarvene kan leve pelagisk i flere uker. Yngelen setter seg fast med byssustråder slik som hos blåskjell, og en stor produksjon fører til tette populasjoner som kan dekke de fleste flater (Minchin et al. 2002).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • van der Velde, G., Rajagopal, S., de Vaate, A. (eds) 2010. The zebra mussel in Europe Backhuys Publishers 490 s
    • Birnbaum, C. 2011. NOBANIS -Invasive alien species fact sheet - Dreissena polymorpha. www.nobanis.org 12 s
    • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
    • Minchin, Dan Frances, Lucy Sullivan, Monica 2002. Zebra mussel: Impacts and spread Invasive Aquatic Species of Europe (eds E. Leppäkoski et al.) 135-146
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
    • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. 2010. Norsk rødliste for arter 2010 480 s
Naturtyper
  • boreale og alpine områder

  • Klart kontinental seksjon

  • Svakt oseanisk seksjon

  • Grunt fjordvann

  • Ferskvannssystemer

  • Bløtbunn i ferskvann

  • Levende ferskvannsplanter

  • eufotisk brakkvannsfastbunn

  • eufotisk bløt mellomfast bunn i brakkvann

  • eufotisk hard mellomfast bunn i brakkvann

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år