NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Globodera rostochiensis

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4c,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

Her brukes data både fra overvåkingsprosjekt i Norge, samt publuisert informasjon fra utlandet.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Estimert i Australia Hodda & Cook (2009)

c Naturtypekolonisering

  • Åker og kunstmarkseng. Potetareal på Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge > 15 000 ha.

Økologisk effekt

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng

Kriteriedokumentasjon

G. rostochiensis lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Generasjonstiden er minimum ca. 80 dager og det er en generasjon per år. Eggene overvintrer i en cyste som dannes av hunnens kropp. Eggene kan overleve i 40 år i cysten. Disse nematodene trives best i sandholdig jord. G. rostochiensis har blitt introdusert til Europa fra Sør-Amerika trolig i forbindelse med import av poteter som foredlingsmaterial mot tørråte i 1850. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Først observert i Norge
Agder - 1955
Første observerte etablering i Norge
Agder - 1955
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Sør og Mellom

Arten har sannsynligvis utviklets i Andesfjellene for kanskje 15-18 millioner år siden og samtidlig med en økt artdannelse i knollbærende Solanum brevicaule (Grenier et al. 2010).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

En større introduksjon til Europa kan ha skjedd i forbindelse med import av potet som foredlingsmaterial mot tørråte i 1850 (Turner & Evans1998, Grenier et al 2010). Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1955 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    6500

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Nordlig grense for utbredelse forventes i dag å ligge på polarsirkelen (dvs. Nordland). En nordlig grense for utbredelse er registrert i Finland (Magnusson 1984). Forandringer mot et varmere klima vil kunne føre til videre spredning nordover.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Stelter, H. & Engel, K-H. 1975. Wirtspflanzen von Heterodera rostochiensis Woll., Rasse A, und Heterodera pallida Stone, Rasse E, aus der Fanilie der Solanaceae. Arch. Phytopathol. u. Pflanzenschutz, Berlin 11: 233-244
Naturtyper
  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

    • Tilstandsvariasjon relatert til aktuell bruk på mark/bunn formet av et grunnleggende hevdregime

G. rostochiensis lever som parasitt i røtter av potet og noen andre arter i familien Solanaceae. Generasjonstiden er minimum ca. 80 dager (Webley & Jones 1981) .Nematodene trives best i sandholdig jord. Det er en generasjon per år. Eggene overvintrer i den cyste som dannes av hunnens kropp. Eggene kan overleve i 40 år i cysten.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med jord

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
    Abundans
    > 100