NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cercopagis pengoi

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 4   Påvirke stedegne arter i betydelige deler av deres utbredelsesområde
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten har spredd seg kraftig i Østersjøen etter introduksjon. Det er ikke tegn som tyder på tilbakegang. Det må forventes at arten etter etablering vil forbli i området.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 1
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Arten har spredd seg raskt i deler av Østersjøen. I Norge, dersom arten blir introdusert, vil spredningen forventes å være betydelig langsommere på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre.

c Naturtypekolonisering

  • Frie vannmasser i brakkvann, i noen tilfeller også ferskvann

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Truet art / nøkkelart - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Fjord

Kriteriedokumentasjon

Cercopagis pengoi er ikke rapportert fra Norge.

Arten er en planktonisk levende vannloppe med naturlig forekomst i det Kaspiske hav, Asov-havet og Aralsjøen (Pontokaspisk). Den ble oppdaget i Finskebukta i Østersjøen i 1992 og har senere spredd seg til større områder i Østersjøen. Den er nå fullt etablert i de baltiske land, Finland og Sverige og er registrert i Polen og Tyskland. Det er en ferskvanns/brakkvannsart som tåler store variasjoner i temperatur og saltholdighet (opp til 17 psu).Det er antatt at arten er overført med ballastvann, festet til skipsskrog, ved transport av fiskeredskaper eller ved spredning gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa.

Arten har spredd seg raskt i deler av Østersjøen. I Norge vil spredningen forventes å være betydelig langsommere, dersom arten blir introdusert, på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre.

Arten lever i de frie vannmassene i brakkvann, men har overvintringsstadier i form av hvileegg.

Arten er et planktonisk rovdyr som kan redusere bestanden av stedlig planktoniske byttedyr (f.eks. vannloppen Bosmina). I flere invaderte områder synes sammensetningen av stedlig dyreplankton å være endret. Dette kan ha føre til redusert beitepress på algeplankton og bidra til planktonoppblomstringer. I Østersjøen regnes arten blant de fremmede artene som har sterkest effekt på økosystemet og som fører til økonomisk tap. Samtidig er arten næringsorganisme for større fisk og kan bidra til økt produksjon av enkelte fiskearter.

Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

Effekter for økosystem, økonomiske konsekvenser, helseeffekter og sosiale virkninger er utredet for Finskebukten og flere baltiske land (Birnbaum 2011). Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder med saltholdigheter opp til 15-18 psu. Havneområder ved elveutløp vil være spesielt utsatt i forbindelse med overføring med skip. I Øst-Europa har arten også etablert bestander i ferskvann der det er gravd ut kanaler mellom de store elvene. Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Cercopagis pengoi ble først oppdaget i Finskebukta i Østersjøen i 1992. Den har spredd seg videre til sentrale Østersjøen 1997, Bottenviken 1999 og sydlige Østersjøen 2000. Den er også overført til de store innsjøene i Nord-Amerika 1998-1999. Det er antatt at arten er overført med ballastvann, festet til skipsskrog, ved transport av fiskeredskaper eller ved spredning gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa (Birnbaum 2011).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Birnbaum, Christina 2011. NOBANIS - Invasive alien species fact sheet - Cercopagis pengoi From NOBANIS online database: www.nobanis.org 11
    • Jazdzewski, K., Grabowski, M 2011. Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344
    • Ojaveer, H., Simm, M., Lankov, A. 2004. Population dynamics and ecological impact of the non-indigenous Cercopagis pengoi in the Gulf of Riga (Baltic Sea) Hydrobiologia 522: 261-269
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
Naturtyper
  • sterkt ferskvannspåvirket fjord

  • eufotisk brakkvann

  • Frie vannmasser i ferskvann

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Abundans
    > 100