NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Erysiphe alphitoideseikemeldugg

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid Arten er kommet for å bli i norsk natur

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

Kriteriedokumentasjon

Eikemeldugg (Erysiphe alphitoides) er vidt utbredt på eik i Norge. Spredningshastigheten har trolig vært svært stor, da det tok bare noen få år fra denne arten først ble observert i Europa til store deler av Europa var infisert. Første funn i Europa i følge Roll-Hansen (1969) var i 1907. Allerede året etter ble det rapportert om kraftige angrep over store deler av Europa også i Sverige, og i 1911 ble første funn gjort i Norge. Lenger sør i Europa er arten et stort problem for gjenveksten i eikeskoger da småplanter kan svekkes sterkt og til slutt dø. Klimaendringer kan på sikt føre til det samme også i Norge.

Patogenet har vært under spredning i Europa etter at det første gang ble funnet i Frankrike i 1907. E. alphitoides synes vel etablert i Norge, første funn var i 1911. Flere arter av Quercus er mottakelige og E. alphitoides forekommer i flere klimasoner. Derfor er forventet levetid over 1000 år. Arten finnes i fastmarksskogsmark og kulturmark.

E. alphitoides spres med plantemateriale som luftbårne sporer. Derfor er det ikke mulig å angi hastighet i km/år.

Først observert i Norge
Søgne, Kristiansand og Flekkefjord - 1911
Første observerte etablering i Norge
Kristiansand of Flekkefjord - 1911
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent
Kom til Norge fra
  • Annet sted

Arten er trolig vindspredd fra Sverige (eventuelt fra Danmark).

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1911 - 1949
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland

  2. Periode
    1950 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten er spredt over store områder hvor eik vokser i Sør-Norge op til Hordaland. Den finnes trolig også lenger nord, men i de senere årene har ingen fulgt med på spredningen.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I følge Daisie så er soppen nå spredt over hele Europa hvor eik vokser. Første funn i Europa er fra 1907 (Roll-Hansen 1969.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
    • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. 2011. Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark