NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Acartia tonsa

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten er godt etablert i estuarier i England og på kontinentet, samt i Østersjøen. Den trives ved litt økt temperatur og må forventes i få bedre betingelser i tilfelle av en framtidig klimaendring.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 10
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Det er anslått en forholdsvis høy spredningshastighet fordi Acartia tonsa er en planktonisk art som enkelt kan bli spredd fra ett område til et annet når forholdene er gunstige (tilførsel av mye ferskvann til sjøen). I Europa er den nå utbredt over et ganske stort område omkring Nordsjøen og i Østersjøen.

c Naturtypekolonisering

  • Pelagisk miljø i estuarier, optimal saltholdighet 15-20 psu

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata

Kriteriedokumentasjon

Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med optimal saltholdighet 15-20 psu. I Norge er den nylig registrert i fjorder ved Risør. Det er sannsynlig at den finnes i andre fjorder med tilførsel av ferskvann langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C for å reprodusere. Det må derfor antas at muligheten for etablering nordover i Norge avtar. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge.

Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder. I estuarier i Frankrike (Gironde) har dyreplanktonet vært gjenstand for løpende overvåking over flere år. Undersøkelsene har vist at Acartia tonsa har gradvis tiltatt i forekomst og utbredelse etter at den først ble registrert på 1970-tallet.

Det er anslått en forholdsvis høy spredningshastighet fordi den er en planktonisk art som enkelt kan bli spredd fra ett område til et annet når forholdene er gunstige (tilførsel av mye ferskvann til sjøen).

Fra utlandet er det vist at arten fortrenger stedlige arter i perioden når den er vanlig. Dette har betydning for den sesongmessige opptreden av stedlige arter, men det kan ikke påvises at langtidsforekomstene av disse artene berøres. Det er imidlertid generelt lite kjent om effekter av arten, men det antas at disse er små.

Først observert i Norge
Risør - 2010-
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Arten er nylig registrert i fjorder ved Risør (Jens Petter Nilssen, pers med)

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    - 2011
    Sted
    Risørområdet
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 10
    Kommentar
    Det er sannsynlig at arten finnes i flere fjorder med tilførsel av ferskvann. Det foregår ikke regulære undersøkelser av plankton i slike områder som vil kunne dokumentere forekomst eller utvikling for arten

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Acartia tonsa er registrert i fjorder ved Risør (Jens Petter Nilssen, pers. med). Det er sannsynlig at den finnes i andre fjorder med tilførsel av ferskvann langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C for å reprodusere (www.frammandearter.se). Det må derfor antas at muligheten for etablering nordover i Norge avtar.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Acartia tonsa er en planktonisk hoppekreps (kopepode) som trolig har opprinnelse i nordlige Stillehavet. Den er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934 (www.frammandearter.se). Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder (Jazdzewski og Grabowski 2011, Noël 2011). I estuarier i Frankrike (Gironde) har dyreplanktonet vært gjenstand for løpende overvåking over flere år. Undersøkelsene har vist at Acartia tonsa har gradvis tiltatt i forekomst og utbredelse etter at den først ble registrert på 1970-tallet (David m.fl. 2007).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Noël, PY 2011. Checklist of cryptogenic and alien Crustacea of the European Atlantic coast Galil, B.S (ed). In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6
    • David, V., Sautour, B., Chardy, P. 2007. Successful colonization of the calanoid copepod Acartia tonsa in the oligo-mesohaline area of the Gironde estuary (SW France) - natural or anthropogenic forcing? Estuarine, Coastal and Shelf Science 71: 429-442
    • Jazdzewski, K., Grabowski, M 2011. Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
Naturtyper
  • Saltvannssystemer

  • eufotisk brakkvann

  • eufotisk vann med redusert saltholdighet

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)