NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Hydroides dianthus

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 10 år år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert overslag basert på funn i britiske farvann og Frankrike.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Arten har ikke spredd seg i britiske farvann, til tross for hva som har vært forventet. Arten finnes naturlig over en lengre strekning på amerikanske østkyst under lignende klimatiske forhold (Eno m.fl. 1997). Dersom arten øker spredningen, vil den også kunne opptre i Norge, men spredningen må antas å være lav.

c Naturtypekolonisering

  • Hardbunn på grunt vann, brygger og tauverk i båthavner

Kriteriedokumentasjon

Arten er en dørstokkart

Hydroides dianthus er en kalkrørsmark som lever på hardbunn på grunt vann og opptrer på brygger og tauverk i båthavner. Arten har sin opprinnelse fra den amerikanske østkyst. Det ble tidlig introdusert til Middelhavet hvor den nå er meget utbredt. Den ble påvist ved den franske vestkysten (Ile de Re) i 1927, ved Southampton i England i 1970 og øst i Engelske kanal i 2000. Introduksjonen til England kan ha kommet fra Middelhavet. Arten er nå etablert i Frankrike fra Bretagne og sydover. Videre spredning i britiske farvann har ikke funnet sted, til tross for hva som har vært forventet. Arten finnes naturlig over en lengre strekning på amerikanske østkyst under lignende klimatiske forhold. Dersom arten øker spredningen, vil den også kunne opptre i Norge, men spredningen må antas å være lav.

Arten er antatt å være en konkurrent til andre filtrerende arter på hardbunn, men det er ikke kjent vesentlige økologiske effekter av arten i nordeuropeiske farvann.

Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten har sin opprinnelse fra den amerikanske østkyst. Det ble tidlig introdusert til Middelhavet hvor den er meget utbredt. Den ble påvist ved den franske vestkysten (Ile de Re) i 1927, ved Southampton i England i 1970 (Eno m.fl. 1997, Blanchard 2010) og øst i Engelske kanal i 2000 (Dewarumez m.fl. 2011). Introduksjonen til England kan ha kommet fra Middelhavet. Arten er nå etablert i Frankrike fra Bretagne og sydover. Videre spredning i britiske farvann har ikke funnet sted (Eno m.fl. 1997).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Blanchard, M. med flere 2010. Liste des espèces marines introduites dans les eaux bretonnes et des espèces introduites envahissantes des eaux peripheriques internett: www.bretagne-environnement.org eller http://archimer.ifremer.fr/doc/00026/13737/ 5
    • Dewarumez, J.M., Gevaert, F., Masse, C., Foveau, A., Desroy, N., Grulois, D. 2011. Les espèces marines animales et vegetales introduites dans le bassin Artois-Picardie UMR CNRS 8187 LOG et Agence de l'Eau Artois-Picardie 140 s
Naturtyper
  • eufotisk normal sterk energi saltvannsfastbunn

  • flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år