NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Ophiostoma novo-ulmialmesykesopp

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Arten er registrert på ca. 10 000 almetrær, hvorav de aller fleste er fjernet og destruert, og hvorav en stor del er på plantede parktrær. Samtidig er mørketallene store. Bestandstørrelse meget vanskelig å anslå. Som minimumsanslag antar vi at arten forekommer på 10 000 almetrær i ville bestander.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid Arten er kommet for å bli i norsk natur

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    ukjent

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Almesykesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) spres ved insektet almesplintborer og forårsaker skader og død på naturlige almebestander (og parktrær). Første funn i Oslo i 1981. I 1982 også i Drammen. Deretter liten utvikling til slutten av 1980tallet da det nærmest eksloderte. Fram til og med 1993 var det en aktiv registrering og bekjempelse så data om hvor mye trær som ble felt er tilgjengelige (Eriksen 1992, 1993). Deretter er det bare tilfeldige observasjoner, med unntak av angrep i Kristiansand (1996 og 2005) og Bergen (1997) hvor det har vært en vellykket bekjempelse. I årene 2007-09 ble det gjort registreringer i Lier, Larvik, Porsgrund og Skien (Solheim et al. 2011). Spredningen foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidletid endre dette. Dagens situasjon er slik at det hvert år drepes almtrær, men mindre enn 5 %. Det er stor gjenvekst, og tilveksten sammen med gjenveksten gjør at det i dag ikke er mindre volum av alm i for eksempel Lier hvor registreringer ble gjort i 2007-2008 (Solheim et al 2011). Samtidig fører disse skadene til at det dannes svært lite grove, gamle almer som er vikitg substrat for mange vedboende, spesialiserte rødlistearter. Alm er nå rødlistet; på Sørøstlandet særlig truet av almesyken, på Vestlandet særlig truet av hjortegnag.

Almesykesoppen er nå vel etablert i Norge og vil være her til lands så lenge det finns alm. Den spres naturlig med almesplintborer som kan fly flere hundre meter, og i medvind også noe lenger. Soppen kan i tillegg spres med infisert trevirke som kan fraktes over lange avstander.

Først observert i Norge
Oslo, Drammen - 1980-1989
Første observerte etablering i Norge
Oslo og omegn - 1980-1989
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent

Ny art som trolig har oppstått i Sør-Europa (Romania?) og i USA (Brasier 1991).

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Kom til Norge 2-3 år etter etablering i Danmark og Skåne. HAr trolig kommet fra Danmark eller Nord-Tyskland.

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1981 - 1981
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    To trær angrepet

  2. Periode
    1982 - 1982
    Sted
    Oslo og Drammen
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Kommentar
    8 trær

  3. Periode
    1983 - 1983
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    Ett tre

  4. Periode
    1984 - 1984
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    3 trær

  5. Periode
    1985 - 1985
    Sted
    Oslo og Drammen
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Kommentar
    3 trær

  6. Periode
    1986 - 1986
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    4 trær

  7. Periode
    1987 - 1987
    Sted
    Oslo, Bærum, Drammen
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Kommentar
    16 trær

  8. Periode
    1988 - 1988
    Sted
    Oslo
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Kommentar
    48 trær

  9. Periode
    1989 - 1989
    Sted
    Oslo, Bærum, Drammen, Lier
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Kommentar
    828 trær

  10. Periode
    1990 - 1990
    Sted
    Oslo, Bærum, Asker, drammen, Lier, Horten
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Kommentar
    556 trær

  11. Periode
    1991 - 1991
    Sted
    Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Drammen, Lier, Sande, Horten, Re
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Kommentar
    1812

  12. Periode
    1992 - 1992
    Sted
    Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Drammen, Lier, Røyken, Sande, Horten, Holmestrand, Hof, Re,
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Kommentar
    1725 trær

  13. Periode
    1993 - 1993
    Sted
    Nye kommuner: Hurum, Øvre og Nedre Eiker, Tønsberg, Sandefjord, Andebu, Stokke, Svelvik
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Kommentar
    4782 trær

  14. Periode
    1994 - 1994
    Sted
    Nye kommuner: Ås
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    Kommentar
    Bekjempelse avsluttet

  15. Periode
    1995 - 1995
    Sted
    Grenland. Porsgrunn
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark

  16. Periode
    1996 - 1996
    Sted
    Kristiansand, men her bekjempet
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder

  17. Periode
    1997 - 1997
    Sted
    Bergen, men bekjempet
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland

  18. Periode
    1998 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    Kommentar
    Lite opplysninger, men sjå Solheim et al (2011)

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Første funn i Oslo i 1981. I 1982 også i Drammen. Deretter liten utvikling til slutten av 1980tallet da det nærmest eksloderte. Fram til og med 1993 var det en aktiv registrering og bekjempelse så data om hvor mye trær som ble felt er tilgjengelige (Eriksen 1992, 1993). Deretter er det bare tilfeldige observasjoner, med unntak av angrep i Kristiansand (1996 og 2005) og Bergen (1997) hvor det har vært en vellykket bekjempelse. I årene 2007-09 ble det gjort registreringer i Lier, Larvik, Porsgrund og Skien (Solheim et al. 2011). Spredningen foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidletid endre dette.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Ukjent

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. 2011. Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest PAthology 41: 182-188.
    • Eriksen R. 1994.. Rapport fra prosjekt almesyke 1993. NIJOS Rapport nr 2/94.
    • Erksen R. 1993. Rapport fra prosjekt almesyke 1992. NIJOS Rapport 3/93.
    • Brasier C. 1991. Ophiostoma novo-ulmi sp. nov., causative agent of current Dutch elm disease pandemics. Mycopathologia 115: 151-161.
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

  • Kulturmark